I denne episoden deler Nils Christian sine beste tips til alle som er i Tante Olga-modus!
Noe av det viktigste er at man tidlig nok konverterer fra ren innlagring av kunnskap til å begynne å aktivt øve på uthenting av kunnskap. Det å bli god på nasjonal eksamen kan på mange måter sammenlignes med å skyte straffespark. Det er fint å lese teori og se de beste skyte, men skal du score på egne straffespark må du skyte masse baller i mål. På samme måte må man aktivt øve på tidligere eksamensoppgaver.
Her er fire tips for å maksimere læringsutbyttet de siste ukene:
Kom gjennom alle videoer i anatomi og fysiologi på medeasy.no. Sorte huller i pensum er det verste for pasientene dine, og derfor er det også det sensor vil reagere mest negativt på. Oversikt er ekstremt mye viktigere enn detaljene både på eksamen og i praksis. Hvis du ligger skikkelig bakpå, er det fortsatt mulig å gå i tante Olga-modus og komme gjennom ved å se 1–2 tema hver dag den kommende uka.
Start systematisk repetisjon av alle tidligere nasjonale eksamener så snart du er gjennom alle videoene i anatomi og fysiologi. Lat som det er eksamen på ekte. Du kan gjøre dette alene eller, kanskje aller helst, i en god og trygg kollokviegruppe.
Så til det kanskje viktigste punktet når det gjelder å maksimere læring: Hver gang du står fast anbefaler vi at du ser den aktuelle videoen som besvarer dette spørsmålet på nytt på medeasy. På denne måten vil du tette huller og huske for alltid.
Det siste gode tipset: Lurelæring gjør skikkelig vondt mens det pågår, fordi man blir både sliten og irritabel av å tette huller i kunnskapen. Men det funker bedre enn noe annet med tanke på taktisk øving til nasjonal eksamen og det å få dette stoffet over i langtidsminnet. Grad av resirkulering er stor på nasjonal eksamen, så hvis du rekker å jobbe på denne måten vil du definitivt oppleve mestring på eksamen. Klassisk vinn-vinn-vinn (men det starter litt vondt)!
Kort oppsummert:
Se alle videoene, gjør tidligere eksamener og se videoer på nytt når du står fast på noe!
Masse lykke til med innspurten! Snart kan du nyte velfortjent juleferie og lade opp til en veldig spennende vår hvor vi er klar for å hjelpe deg videre gjennom ditt pensum! Hvis du skal ha sykdomslære, farmakologi eller medikamentregning har vi ryggen din igjen! Vi har oppdatert og publisert masse nye videoer i sykdomslære denne høsten, og til våren kommer det enda mer. Vi gleder oss til å bygge bro mellom teori og praksis ved å vise hvordan organene du har lært om i høst blir syke, og ikke minst hvordan vi kan behandle dem.
Her får du noen gode argumenter for å fortsette å bruke denne teknikken også når eksamen er digital uten mulighet for å levere tegninger.
Konseptet «stikkord og piler»
Å øve ved hjelp av stikkord og piler betyr helt enkelt at man prøver å forenkle tema man beskriver helt ned til stikkord eller korte faktasetninger som man forbinder med enkle skisser og piler. På denne måten kan man vise store mengder kunnskap uten å skrive lange avhandlinger.
Perfekt for øving
Hvis du bruker «stikkord og piler» som en aktiv del av innlagring av kunnskap, så vil du oppleve at du får strukturert kunnskap raskere, oppdager misforståelser og ikke minst lager oversikter som virkelig klister seg fast i hjernebarken. Mye av magien oppstår fordi du tvinges til å forenkle samtidig som motorisk hjernebark (som styrer hånda) og hjernebarkområdet hippocampus (som sorterer kunnskap) samarbeider og aktiverer store deler av hjernen på likt. Hvis du skal ta det til «next level» så kjører du på med stikkord og piler i kollokviegruppa. Da ender du med å forklare, lytte, diskutere, viske ut, tegne på nytt som gjør at absolutt hele hjernen aktiveres i prosessen.
På figuren til venstre ser du fordøyelseskanalens anatomi gjengitt med kun stikkord og piler på samme måte som det blir gjennomgått i forelesningen på medeasy.no. Denne teknikken er spesielt effektiv når spørreordet er «beskriv» eller «forklar», men egner seg også perfekt som en disposisjon for en oppgave med spørreord «gjør rede for» hvor det kreves mer utfyllende tekstbesvarelse.
Perfekt også på digital eksamen
«Stikkord og piler» er også din beste venn når du skal hente ut kunnskap på eksamen eller i praksis. Det aller beste er jo at disse oversiktene tenderer til å klistre seg fast i hukommelsen. Med kunnskapen forenklet, forkortet og strukturert har du et bra utgangspunkt når du skal svare både sensor på eksamen og veileder i klinikk. Tidligere var det en fordel at du kunne tegne stikkord og piler direkte i besvarelsen. Nå er det litt mer krevende på steder hvor eksamen er heldigital og man ikke får legge ved vedlegg med tegninger/skisser. Her er to grunner til å fortsette med denne metoden likevel:
1) Strukturert og effektivt hode gir strukturert og effektiv besvarelse
Det kan være litt utaktisk å bare begynne å skrive masse tekst uten å strukturere tankene først. Å tegne en skisse på et kladdeark kan være en fantastisk måte å strukturere tankene på før man starter å skrive. De fleste vil oppleve at man skriver raskere, bedre og unngår unødvendige feil og anekdoter hvis man starter besvarelsen med en skisse. Ved noen studier kan man også tegne digitalt eller scanne og vedlegge skisser til besvarelsen, men dette gjelder dessverre ikke for de som skal ta nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi på sykepleierstudiet.
2) Du kan enkelt lage stikkord og piler også på data i ren tekstredigering
Her er et eksempel på hvordan bildet over kan gjøres om til ren tekst:
Munn/svelg -> Spiserør -> Magesekk -> Tynntarm (duodenum, jejenum og ileum) -> Tykktarm (cøkum, ascendens, transversum, descendens og sigmoideum) -> Endetarm -> Endetarmsåpning. Spyttkjertler tømmer seg i munnhulen og både lever, galle og bukspytt tømmes ut i duodenum.
Da gjenstår det bare å ønske lykke til med øving, kollokvie og eksamen!
Jeg er så glad i stikkord og piler at jeg nesten forvekslet dette konseptet med kona mi en gang.
Ukens podkastepisode er spekket med praktisk, konkret og livreddende fakta fra farmakologiens verden! Vemund Varg (Helsebrosjan) deler noen av sine beste tips, triks og aha-opplevelser når det gjelder farmakologi og medikamenter. Her lærer du eksempelvis om hvordan du kan unngå noen av de vanligste tabbene man gjør som nyutdannet i møte med medikamenter med forvirrende navn som skal håndteres rett under tidspress.
Rådene Vemund deler med oss er i stor grad basert på egen erfaring fra hjemmesykepleie og kommunal døgnenhet, men mange av rådene er også hentet fra nylig dialog med > 50 000 følgere på TikTok og Instagram.
Innhold:
06:50 Forskjell på preparat og virkestoff 11:00 Livsviktig forskjell på hurtigvirkende og langtidsvirkende medisiner og forvirrende benevnelser av disse 13:15 Hvordan bruke felleskatalogen og byttelisten til legemiddelverket 17:50 Forskningsbasert og produsentuavhengig legemiddelinformasjon: Relis.no 22:40 Kan paracetamol IV (perfalgan) kan være blodtrykkssenkende? 25:00 Kan paracetamol skjule feber? 27:30 Ulemper med utstrakt bruk av sovetabletter hos eldre 30:00 Livsviktig geekout på halveringstid med praktiske eksempler med blant annet diazepam, nalokson, morfin og antihistamin 39:00 Praktiske utfordringer med parkinson medisiner (sinemet, madopar) som kan gi hallusinasjoner 42:00 Interaksjonsanalyse redder liv og løser medisinske «mysterier»
Her er tre tips som vil hjelpe deg med å maksimere læringsutbyttet de neste ukene!
1) Lær litt ganske ofte ▶️
Det viktigste du kan gjøre nå er å trykke play på videoene på MedEasy så ofte som mulig. Du trenger ikke holde på i timesvis hver gang, men det bør aldri gå dager mellom hver gang du ser videoer. Å øve litt ganske ofte er mye bedre enn skippertak. Det er mange som går og venter på at motivasjonen skal komme. Det gjør den nesten aldri. Vi er tvert imot skapt sånn at handling skaper motivasjon, ikke motsatt. Hvis man har dårlig kondis, så blir man ikke mer motivert til å løpe av å ligge på sofaen – man må løpe litt ganske ofte i starten for å bli motivert til å løpe mer. Akkurat sånn er det også med anatomi og fysiologi. Derfor må du trykke play ganske ofte i september.
2) Øv på det du har lært 🎓
Å repetere og teste kunnskap etter å ha sett videoer øker hukommelsen for det du nylig har lært. En gøy måte å gjøre dette på er å enten øve på flervalgsoppgaver på egen hånd, eller enda gøyere: utfordre en medstudent til flervalgsbattle i MedEasy-appen. Vi bruker smart teknologi som serverer deg de oppgavene du har mest behov for til rett tid, basert på tidligere prestasjoner og hva du ser av video. Flervalgsoppgavene i MedEasy-appen terper spesifikt på alle læringsmål i læringsutbyttebeskrivelsen, så dette er en veldig presis og effektiv måte å sikre at du har forstått det som helt garantert kommer på eksamen i desember!
3) Bruk anatomi- og fysiologiboka fra MedEasy aktivt 📘
Vi anbefaler sterkt å ta notater i anatomi- og fysiologiboka fra MedEasy mens du ser videoer. Dette tvinger deg til å holde deg aktiv og aktiverer flere sanser mens du lærer. Men aller viktigst er at du da produserer det perfekte repetisjonsverktøyet som du kan bruke i ukene før eksamen.
Og så et lite bonustips til slutt: MedEasy har en podkast hvor vi snakker om veldig eksamensrelevante ting på en uformell og enkel måte. Vi vil gjerne være med deg på neste løpetur🤓🏃🏽♀️
Ikke nøl med å ta kontakt med oss eller dine lokale veiledere og lærere hvis du har spørsmål🤗
En av de aller vanligste feilene som studenter gjør på Nasjonal Eksamen er å bomme på spørreordet. At mange feiltolker eller blir forvirret av disse forskjellige spørreordene er ikke rart, for de fleste er jo dette første eksamen på høyskole/universitet, og det er jo ofte både tidspress og nerver som spiller inn under eksamen.
Hvilket spørreord som innleder spørsmålet på eksamen er ekstremt viktig for hvordan og ikke minst hvor mye som kreves av tekst i svaret ditt.
Hvis det står «gjør rede for» så kreves det et utfyllende svar med sammenhengende tekst som viser dybdeforståelse. Dersom du isteden svarer med stikkord, så kan sensor gi deg trekk i «stilkarakter».
Hvis det står «nevn» så forventes en kort besvarelse i stikkordsform uten begrunnelser eller utdypende forklaringer. Dersom du skriver flere setninger som svar på en slik oppgave vil du både kaste bort verdifull tid og øke sannsynligheten for å svare noe som er feil. Du kan nemlig få trekk i poeng for å ta med unødvendige fakta hvis de i tillegg inneholder faglige feil.
Å lære seg å skille mellom «beskriv» og «forklar» er kanskje det mest krevende. Du kan se på det som mellomstadier mellom ytterpunktene «nevn» og «gjør rede for». «B» kommer før «F» i alfabetet, så det kan hjelpe å huske hvor i stigen de de to befinner seg. Hvis man helt konkret skal peke på en forskjell mellom disse to, så må det bli at «beskriv» ikke krever begrunnelser (ligner mest på nevn), mens «forklar» krever at du begrunner og viser forståelse.
«Hadde jeg hatt bedre kontroll på spørreordene før eksamen, så hadde jeg fort gått opp en hel karakter på eksamen»
Sykepleierstudent første år
Ta kontroll på spørreordene!
I introvideoene på MedEasy.no gir vi deg en grundig innføring i bruk av spørreord og sammenligner dem med stilkarakter i et skihopp!
Vi anbefaler å øve mest mulig på tidligere eksamensoppgaver! Husk å streke under spørreordet som noe av det første du gjør når du løser en oppgave!
Nedenfor ser du et eksempel på en tidligere gitt eksamen. Viktigheten av spørreordene understrekes ved at de fremheves på en av de første sidene. På alle eksamenssett er spørreordene definert som en del av oppgavesettet, så hvis man både har øvd dette inn som en rutine på forhånd og også kan dobbeltsjekke betydningen, så skal det være mulig å redusere poengtap som følge av feiltolking av spørreord betydelig! Lykke til!
Etter en periode med hjemmeeksamen i anatomi og fysiologi som følge av pandemi, så skal nå eksamen igjen arrangeres som skoleeksamen. Det blir altså premiere på digital skoleeksamen!
Vil den ligne fjorårets korona-eksamen, eller være mer lik tidligere eksamener?
NOKUT har lagt ut nyttig informasjon om høstens eksamen på sidene sine. Hjemmeeksamenene under korona har bestått av flervalgsoppgaver, og har vart i tre timer. Nå når det er tilbake til skoleeksamen vil det fortsatt være en del med flervalgsoppgaver, men det vil også være en del med skriveoppgaver – den litt mer klassiske oppgavetypen som gjør at du fortsatt må være verdensmester på spørreord! Vi vet ikke fordelinga av oppgavetyper, men det er meldt at eksamen igjen skal inkludere en blanding av flervalgsoppgaver og skriveoppgaver. Historisk sett har nasjonal eksamen testet ganske bredt med avgrensede spørreord (nevn og beskriv), og redegjørelser har vært vektlagt i mindre grad. Basert på dette tror vi det vil være smart å både øve gjennom alle gamle eksamensoppgaver, og samtidig gjøre flest mulig flervalgsoppgaver i medeasy-appen.
Det vi vet helt sikkert er at eksamenstida er fire timer, og oppgavene vil som tidligere være forankra i læringsutbyttebeskrivelsen for anatomi, fysiologi og biokjemi. Det vil si at kan du alle læringsmålene, så får du ingen overraskelser på eksamen!
Det er utrolig spennende hver gang det skjer endringer som dette, og skjønner at det kan føles litt usikkert når det kommer en ny eksamensform. Men sats på å få nerderaketten til himmels, så er vi sikre på at det kommer til å gå fint!
I forelesningene anbefaler Nils Christian gjentatte ganger skisser. Både for å huske bedre når man øver, men også på selve eksamen. På digital eksamen kan vi ikke tegne. Hva gjør vi da?
Enkle skisser og «stikkord og piler» er fortsatt geniale verktøy når du skal lære anatomi, fysiologi og biokjemi. Både når du lærer alene med MedEasy, men også i kollokviegrupper. Tidligere har de som lærer seg denne kunsten også hatt en ekstra fordel på eksamen fordi skissene kan erstatte mye tekst og dermed spare tid (med mindre spørreordet er «gjør rede for»). Med digital eksamen vil man dessverre ikke kunne legge ved skissene som en del av besvarelsen. Vi tror likevel skisser har en funksjon også på denne eksamen. Det er nemlig lov å ha kladdeark og penn ved siden av datamaskinen der man tar eksamen. Vi tror fortsatt at det kan være nyttig å kladde skisser og deretter beskrive disse i tekst, på samme måte som man tidligere uansett måtte gjøre når man fikk «gjør rede for»-oppgaver. Å beskrive en skisse på et kladdeark vil fungere som en glimrende disposisjon for besvarelsen! Da skriver man gjerne besvarelsen raskere og mer strukturert, samtidig som man reduserer risiko for slurvefeil, sammenlignet med å bare begynne å skrive uten plan på forhånd.
Må jeg forberede meg annerledes til eksamen fordi den er digital? Hva bør jeg tenke på?
Det meste av forberedelser bør foregå akkurat som før. Her er det viktigste for de som bruker MedEasy som primærkilde (i prioritert rekkefølge):
1) Se 100 timer video Da er du gjennom alle emner og har også rukket å repetere det viktigste flere ganger. Sensor liker ikke sorte hull i kunnskapen, så pass på å komme gjennom alt! Videoene fra MedEasy dekker alle læringsmål! 2) Gjør 2500 flervalgsoppgaver i medeasy-appen Disse oppgavene terper spesifikt på momentene i læringsutbyttebeskrivelsen og sikrer at du er best mulig forberedt på flervalgsdelen. 3) Øv på tidligere eksamensoppgaver fra NOKUT De viktigste tingene testes regelmessig på eksamen uavhengig av eksamensform. Pass på at du ikke går glipp av alle gamle eksamensoppgaver, ved hjelp av disse lærer du deg også hva som kreves ved ulike spørreord.
Noen ting vil også være lurt å tenke spesielt på når det er digital eksamen:
4) Øv på å svare på tekstoppgaver på data Det finnes mange måter å spare tid på når man skal besvare anatomi- og fysiologioppgaver. Det er viktig at du ikke utelukkende øver på innlagring av kunnskap, men at du samtidig husker å øve på uthenting av kunnskap. Siden du skal skrive på data på eksamen, er det lurt å skrive på data når du øver. Stikkord og piler funker også i ren tekstform på data (se bilde lengre ned).
5) Øv på å ha dårlig tid Ettersom det pleier å være dårlig tid på nasjonal eksamen, kan det være lurt å øve seg på å svare under tidspress. Det gjelder også på flervalgsoppgaver, men kanskje spesielt på skriveoppgavene.
Digital nasjonal eksamen har noen fellestrekk med en helt vanlig vakt i et akuttmottak eller sykehjemsavdeling: Forvent dårlig tid og mange ulike og krevende oppgaver! Betingelsene er like for alle. Selv om du har dårlig tid, så les oppgavetekstene nøye, og nullstill mellom hver oppgave.
Er du usikker på en flervalgsoppgave, så er det ingen grunn til å få panikk eller gi opp. Prøv å eliminere svaralternativer med åpenbare feil. Da øker sannsynligheten for å velge rett alternativ.
Det er mulig å svare raskt og effektivt med «stikkord og piler» også på data
Jeg begynner å få fullstendig panikk, hva gjør jeg?
De fleste sykepleiestudenter som skal ta nasjonal eksamen kjenner på nervøsitet, og det er jo faktisk en bra ting! Nervøsitet er prestasjonsfremmende i sentralnervesystemet, så lenge den ikke får ta fullstendig overhånd! For noen hjelper det å tenke på nasjonal eksamen i et større perspektiv. Det er jo ikke en ny pandemi eller dødelige antibiotikaresistente bakterier. Det er ikke global oppvarming. Det er ikke kreft eller annen alvorlig sykdom. Det er ikke krig eller flukt, og det er heller ikke en kjæreste som slår opp. Og viktigst: Dette er definitivt ikke en eksamen som definerer deg som person, hvor smart du er, eller ditt menneskeverd.
Tvert imot er eksamen bare et sjekkpunkt på din reise mot å bli så flink sykepleier som mulig! Skulle noen av ulike årsaker mislykkes på første forsøk, anbefaler vi faktisk å feire at man får enda mer tid til å lære om den fantastiske kroppen vår. Det er nemlig anatomien du lærer i dag som redder liv i morgen! Eksamensformen er ny og uvant, men kunnskapen som skal testes er akkurat den samme som før.
Husk at denne eksamen er for pasientene dine – ikke deg selv! Din kunnskap er deres trygghet.
Ingen går på jobb uten en arbeidsplan, krav eller forventninger. En studieplan gir deg bedre oversikt over stoffet du må gjennom, og tiden du har til rådighet. Når du setter opp mål underveis sørger du for tilstrekkelig faglig progresjon hele veien. Da jobber du jevnt, unngår skippertak og har tid til repetisjon før eksamen.
For deg som skal ta anatomi og fysiologi i høst Vi kommer ikke bort fra at det er svært mye stoff som må sitte før denne eksamen! Det krever dermed både mye jobb, tid og innsats fra din side. En trøst kan være at vi i MedEasy står klare til å lede deg gjennom det. Våre videoer på medeasy.no dekker alt du må kunne for å stå på eksamen. Det du lærer kan deretter repeteres ved hjelp av våre flervalgsoppgaver og du kan når som helst sende oss spørsmål på slutten av hver video om det er noe du ikke forstår.
I tillegg har vi laget en ferdig studieplan, der alle disse videoene er fordelt utover høstsemesteret. Det er satt av forholdsvis god tid til repetisjon og vi har lagt inn «bufferdager» i tilfelle du blir liggende bak planen.
Generelt anbefaler vi i hovedsak å følge rekkefølgen på temaene slik vi har satt dem opp. Våre videoer er lagt opp i en rekkefølge vi tenker det gjør det enklest mulig å lære. Det gjelder både rekkefølgen på temaene, men også innenfor temaene. Når det er sagt kan det godt være din skole legger opp til en annen rekkefølge. Vi anbefaler deg å dra på skolens forelesninger, og eventuelt andre læringsaktiviteter som seminarer, og lignende.
Planen er lagt opp slik at du har en fem dagers studieuke, De fleste må også bruke noen helgedager innimellom for å ta igjen det de ikke har fått gjort, repetere, skrive oppgaver etc. En del studenter har imidlertid ikke mulighet for dette, eksempelvis på grunn av familieforpliktelser eller jobb i tillegg til studier. Vi har derfor valgt å la helgene stå åpne i denne planen, og så kan du selv fylle inn hvilke helger du har andre gjøremål, hvilke helger du skal ta deg helt fri og hvilke helger du vil bruke på studier.
Du kan selvsagt også lage planen med penn og papir. Du trenger 19 rader og 8 kolonner (høstsemesteret har 18 uker).
Hvordan bruke studieplanen Sett helt konkrete mål for hver uke: For eksempel hvor mange videoer du skal ha sett, hvilke oppgaver som skal være innlevert og hvor mange eksamensoppgaver du skal ha gjennomgått. Noen mål er lette å sette allerede nå, andre må du kanskje legge inn etterhvert. Sett av god plass!
Det er ikke alltid alt går etter planen. Noen uker får man til mer, andre mindre. Tenk derfor på at planen må kunne justeres underveis. Målene du legger inn vil sørge for at du opprettholder progresjonen likevel.
Sy sammen skolens timeplan og din egen studieplan. Vi anbefaler som sagt at du følger forelesningene også på skolen for å få størst mulig faglig utbytte. Om du kan planlegge semesteret sammen med en kollokviegruppe anbefaler vi det. Da er man samkjørt fra start, og legger samtidig grunnlaget for et mer forpliktende samarbeid. Kanskje er det også lettere å vurdere om planen er realistisk.
Husk å sette av tid til fritid, trening, fest og moro. Det er viktig å legge inn dager der du tar helt fri. Jobber du jevnt hele semesteret er dette lettere å få til, og du kan ta fri med god samvittighet!
FHI har nylig publisert en oppsummering på langtidseffekter av covid-19. Hovedkonklusjonen er at pasienter som har vært innlagt på sykehus med covid-19 rapporterer vedvarende symptomer lenge etter infeksjon. En stor andel opplever fortsatt symptomer ved seks måneders oppfølging. Sykdomsforløp som krever innleggelse på intensivavdeling er assosiert med mer langvarige senfølger, mer funksjonelle begrensninger og økt bruk av helsetjenester.
På grunn av en overrepresentasjon av innlagte pasienter med alvorlig covid-19 i studiene, er ikke funnene representative for de med mildere symptomer. Den langsiktige effekten av covid-19 på livskvaliteten i befolkningen er fortsatt uklar.
