Kan dårlig hørsel og mangel på høreapparat gi demens?

Å bli tunghørt er veldig vanlig med økende alder. Mer enn halvparten av befolkningen over 75 år har så store problemer med hørselen at det forstyrrer kommunikasjon. Hørselstap er også sterkt linket til utvikling av demens. Er det en årsakssammenheng mellom de to? Og kan vi som helsepersonell bidra til å forebygge demens ved å hjelpe pasientene våre med optimale hørselshjelpemidler?

Svekket hørsel er ekstremt vanlig
Aldersrelatert hørselstap (presbyakusis) defineres som en nevrologisk sykdom med symmetrisk hørselstap med gradvis forverring over mange år. Tilstanden er svært vanlig, og forekomsten øker i takt med aldrende befolkning. Totalt har 10 % av befolkningen så stort problem med hørselen at det forstyrrer kommunikasjon. I befolkningen over 75 år er andelen er økt til hele 50 % 1. Men kan hørselstap påvirke kognisjonen vår negativt?


Nedsatt hørsel troner på toppen av lista over risikofaktorer for demens [JAMA 2022]

Hva er mekanismen?
En av de vanligste teoriene som foreslås som mulig forklaring på sammenhengen mellom hørselstap og demens knytter seg til økt kognitiv belastning hos de som hører dårlig. Personer med hørselstap bruker relativt sett mye oppmerksomhet og konsentrasjon for å forstå tale og holde seg orientert sosialt. Man tror at dette kan trekke kognitive ressurser vekk fra andre oppgaver og på ulike måter overbelaste arbeidsminnet, og dermed bidra til kognitiv svikt. Videre antas det at denne omdirigeringen av ressurser til hørsel kan føre til strukturelle endringer i hjernen som bidrar til kognitiv tilbakegang og nedbrytning av hjerneceller. 2

Se våre videoer om demens og delir!


Er det en sammenheng mellom nedsatt hørsel og demens?
Assosiasjonen er utvilsomt sterkt til stede mellom de to, men det har vært vanskelig å bevise sikkert med forskning om nedsatt hørsel er utløsende årsak til demens. Kanskje er det tvert imot slik at nedsatt hørsel kun er et tidlig symptom på kognitiv svikt og demens?En nylig observasjonsstudie 3 undersøkte personer med hørselstap og fant at de som brukte høreapparat hadde omtrent halvparten så stor sannsynlighet for å utvikle mild kognitiv svikt sammenlignet med de tunghørte som ikke brukte høreapparat. Dette funnet er oppsiktsvekkende, men samtidig må vi huske at det er store statistiske svakheter ved alle observasjonsstudier. Observasjonsstudier kan nemlig ikke kan si noe sikkert om årsak-virkningsforhold. Det må likevel nevnes at risikoestimatet støttes av en stor metanalyse 4 med 36 studier fra 12 land, som viste nesten dobbel risiko for demens hos personer med nedsatt hørsel.

Et annet oppsiktsvekkende funn ble gjort i et studie som fulgte 600 pasienter i nesten 12 år. De fant at risikoen for å utvikle demens var betydelig økt hos de med mildt hørselstap, den økte gradvis med hørselstapets alvorlighetsgrad, og risikoen ble beregnet opp mot fem ganger økt5.

For å fastslå om behandling av hørselstap kan være en effektiv strategi for å redusere risikoen for demens, trenger vi data fra randomiserte og kontrollerte studier. Det har hittill vært lite slik forskning å støtte seg fram til Lin et al. nylig publiserte sin ACHIEVE-studie i The Lancet 6.

Deltakerne i ACHIEVE-studien ble tilfeldig delt i en «høreapparatgruppe» (n=490) og en kontrollgruppe (n=487) hvor det ikke ble gjort spesifikke tiltak mot hørsel. De som fikk høreapparat hadde også jevnlige møter med en hørselsspesialist hver 1.–3. uke. Kontrollgruppen møtte til tilsvarende samtaler om generell helse hver 1.–3. uke, men hadde fokus på generell forebygging av kroniske sykdommer og funksjonshemninger uten å gjøre tiltak på hørsel. Endringer i kognitive evner ble vurdert ved hjelp av en rekke standardiserte kognitive tester som ble gjennomført hver sjette måned. Noe overraskende (i lys av overnevnte studier), fant man ikke forskjell på de to gruppene på kognitive tester da studien ble avsluttet etter tre år. Det ble imidlertid funnet mindre effekter i subgrupper. Studien blir kritisert for å vare for kort, og vurderingen av om høreapparatene i intervensjonsgruppa virket tilstrekkelig ble gjort med egenrapportering fremfor objektive tester. Studien bør sådan betraktes som et viktig utgangspunkt for videre forskning heller enn et endelig svar på spørsmålet om årsakssammenhengen mellom hørselstap og demens.

Kort oppsummert
Mange observasjonsstudier har altså gitt solid bevis på at hørselstap er sterkt korrelert med kognitiv svikt og demens. Men tross denne nye randomiserte og kontrollerte studien blir det for tidlig å trekke noen definitive konklusjoner om årsakssammenheng. Det korte svaret er fortsatt at vi ikke vet sikkert om høreapparat forebygger demens.

Ta hørselstap på største alvor
Vi vet likevel at behandling av hørselstap er en enkel og effektiv behandling som forbedrer livskvaliteten og muligens reduser risikoen for demens. Og når det gjelder å forbedre helse og livskvalitet hos de eldre, så er god hørsel en selvfølge. Pasienter med kognitiv svikt bør vurderes for hørselstap, og pasienter med hørselstap bør definitivt anbefales høreapparat!

Se våre videoer om demens og delir


KILDER:

1) Wattamwar K, Qian ZJ, Otter J, Leskowitz MJ, Caruana FF, Siedlecki B, Spitzer JB, Lalwani AK. Increases in the Rate of Age-Related Hearing Loss in the Older Old. JAMA Otolaryngol Head Neck Surg. 2017 Jan 1;143(1):41-45. PMID: 27632707.

2) Uchida et.al. Age-related hearing loss and cognitive decline — The potential mechanisms linking the two. Auris Nasus Larynx. 2019 Aug; 46 (1): 1-9 DOI: https://doi.org/10.1016/j.anl.2018.08.010

3) Bucholc M, Bauermeister S, Kaur D, McClean PL, Todd S. The impact of hearing impairment and hearing aid use on progression to mild cognitive impairment in cognitively healthy adults: An observational cohort study. Alzheimers Dement (N Y). 2022 Feb 22;8(1):e12248. doi: 10.1002/trc2.12248. PMID: 35229022; PMCID: PMC8863441.

4) Lin FR, Metter EJ, O’Brien RJ, Resnick S. M, Zonderman AB, Ferrucci L. Hearing Loss and Incident Dementia. Arch Neurol. 2011;68(2):214–220. doi:10.1001/archneurol.2010.362

5) Loughrey DG, Kelly ME, Kelley GA, Brennan S, Lawlor BA. Association of Age-Related Hearing Loss With Cognitive Function, Cognitive Impairment, and Dementia: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Otolaryngol Head Neck Surg. 2018;144(2):115–126. doi:10.1001/jamaoto.2017.2513

6) Lin, FR., Pike, JR., Albert, MS., Arnold, M., Burgard, S., Chisolm, T., & et al. (2023). Hearing intervention versus health education control to reduce cognitive decline in older adults with hearing loss in the USA (ACHIEVE): a multicentre, randomised controlled trial. The Lancet. Advance online publication. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(23)01406-X

Kan pulsklokka beregne risiko for død?

Ukens podkastepisode handler om HRR (Heart Recovery Rate), eller på norsk hjertefrekvensgjenopprettelse. Er dette en skjult skatt i treningsfysiologien som også kan brukes i klinikk? Eller er dette bare nok en opphauset greie uten praktisk relevans? 

Erik og Nils Christian gjennomgår denne spennende studien og diskuterer både styrker og usikkerhet knyttet til en slik måling.

For å få maksimalt utbytte av ukens episode anbefales det å starte med forrige ukes episode hvor vi snakker om autonom regulering av hjertefrekvens (inkludert grevlinger og ereksjon). Du kan også lære i dybden om det autonome nervesystemet og autonom funksjon i våre videoforelesninger på MedEasy.no. Du kan også se oversikt over alle våre videoforelesninger her.

Hva er en «god» hjertefrekvensgjenopprettelse?

HRR (Heart Recovery Rate) defineres som hvor mye hjertefrekvensen faller i løpet av 1 minutt etter maks anstrengelse, under aktiv hvile. Noen studier bruker også 2 minutter.


For omtrent hver niende slag per minutt forbedring i hjertefrekvensopprettelse, vil du se omtrent en to ganger reduksjon i risikoen for død. Kilde: Cole et.al, NEJM, 1999.

Hvordan ble HRR målt i studien?
Studien som ble publisert i The New England Journal of Medicine i 1999 brukte noe som kalles en Bruce-protokoll (en av måtene som brukes til å belaste folk for en kardiovaskulær stresstest). De samlet 2400 pasienter som ble utredet for hjertesykdom, og kjørte dem gjennom en Bruce-protokoll, noe som betyr at de lot dem løpe til de fikk symptomer (kortpustethet, EKG-endringer eller brystsmerter, osv.) Deretter ble de samme menneskene fulgt i seks år for å se hvordan det gikk med dem. Gjennomsnittsalderen for disse menneskene var 57 år. Stresstesten ble etterfulgt av aktiv restitusjon, som innebar å gå veldig sakte  (ca 2,5 km/t) med en liten stigning på 2,5 %.

Det de målte var:
1) Hva var testpersonenens hjertefrekvens på det høyeste nivået? 
2) Hva var den ett minutt senere etter en aktiv restitusjon?

Hva fant studien, og kan dette brukes i praksis?

I følge studien som vi gjennomgår i podkasten er unormal HRR (altså at man forblir høy i puls lengre enn normalt) definert som et fall på mindre enn 12 slag per minutt. Alt som var over 25 til 30 slag per minutt i opprettelse ble betraktet som utmerket.

I episoden kan du høre Erik og Nils Christian argumentere for og imot den praktiske anvendelsen av disse observasjonene, og de snakker også en del om svakheter med observasjonsstudier som er viktige å ta hensyn til før man anvender resultater som dette i klinikk. Erik og Nils Christian har litt ulike syn på hva HHR faktisk måler og hvorfor man observerer en så tydelig sammenheng mellom HRR og dødelighet.

Konklusjon

Våre to leger blir ikke helt enige, men slår fast at HRR (hjertefrekvensgjenopprettelse) er sterkt assosiert med dødelighet i dette studiet, og man gjør samme funn i tilsvarende observasjonsstudier. Sannsynligvis er HRR en brukbar indikator for autonom funksjon, og målingen har definitivt en mulig anvendelse i toppidrett. HRR kan forbedres betydelig med jevnlig trening, og kan kanskje motivere noen pasienter og mosjonister på samme måte som forbedring i VO2-maks og hvilepuls. Direkte anvendelse i klinikk er litt vanskeligere å se for seg ettersom målgruppen i praksis ofte er vanskelig å stressteste til makspuls uten at det medfører risiko, og en slik undersøkelse vil være ressurskrevende å gjennomføre som standard undersøkelse.

Relatert:
Dekker MedEasy ditt pensum?
Hvorfor MedEasy til dine ansatte?

Finnmarkssykehuset inngår avtale med MedEasy om digital internopplæring

De prehospitale tjenestene ved Finnmarkssykehuset leder an og viser at det er mulig å spare både tid og penger hvis man tør å tenke nytt og utnytte digitale løsninger som ledd i internundervisningsopplegget. De ansatte gir svært gode tilbakemeldinger og føler seg tryggere.

I forbindelse med at Finnmarkssykehuset har signert ny bedriftsavtale med MedEasy fra 2023, fikk vi trivelig besøk i vår podkast fra de tre fagansvarlige som står bak den «polare internopplæringen». Vi håper og tror at samtalen vår kan inspirere fagansvarlige andre steder til å tenke nytt om internopplæring.

De ansatte føler seg tryggere
Ved Finnmarkssykehuset er de ansatte vant til at både vind, vær og store avstander skaper ekstra utfordringer i hverdagen. Det å hele tiden være forberedt på måtte gjøre alt selv med begrensede hjelpemidler utenfor sykehus skjerper kravene til både faglig dybde og bredde. De fagansvarlige ved Finnmarkssykehuset går derfor nye veier ved å «flippe» store deler av den tradisjonelle internopplæringen. Dette sikrer at de ansatte kontinuerlig får den opplæringen de trenger for å kunne yte helsehjelp i verdensklasse, selv når transport til sykehus ikke nødvendigvis alltid er fysisk mulig.

– Det er ikke mulig for oss å nå over all den undervisninga med én lege i denne tjenesten og store geografiske avstander. Jeg har sansen for måten dere gjør det på, det å bruke humor i kunnskapsformidling er jeg veldig glad i. Det gjør noe med mottageren, og tilbakemeldingene jeg får er at det er lett å ta imot kunnskapen dere formidler. Kanskje spesielt etter EKG-kurset hørte vi at de ansatte føler seg tryggere. Vi er veldig fornøyd med kvaliteten dere leverer, forklarer Hanne Rikstad Iversen som jobber som lege og medisinsk rådgiver ved Finnmarkssykehusets prehospitale tjenester.

Kutt i budsjett – men ikke på kunnskap
I en tid hvor kutt og nedskjæringer preger norsk helsevesen, er det viktig at vi tenker nytt og innovativt om hvordan helsepersonell skal kunne holde seg faglig oppdatert i takt med stadig oppdatert kunnskap og nye retningslinjer for utredning og behandling.

– Som ledd i sparetiltak fikk vi spørsmål om hva vi bruker penger på, og da kom spørsmålet om MedEasy opp. Etter fremvisning av MedEasy på storskjerm til våre ledere var beskjeden i retur at «dette prioriteres». Dere får ta det som et kjempekompliment, sier Hanne Rikstad Iversen.

Mulig å spare både tid og penger ved å «flippe» internundervisningen
Å flippe internundervisningen innebærer i korte trekk at innlæring av ny teoretisk kunnskap skjer digitalt på de ansattes premisser, og at man utnytter tiden sammen på jobb eller kurs til å teste og anvende denne kunnskapen i praksis lokalt. Ved årlig HLR-kurs vil eksempelvis de ansatte møte ferdig oppdatert på alt det teoretiske, og kan bruke tiden på praktiske prosedyrer og bokstavlig talt med «hands-on-tid».

– Vi får touchet innpå flere ting i stedet for at vi bruker veldig mye tid på få ting. Prehospital medisin er bredt og stort. Denne løsningen gjør det enkelt, og sikrer at kunnskapen er standardisert og oppdatert. Det man lærer er anvendbart også om du skulle velge å jobbe et annet sted i landet. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye vi sparer, men det er ingen tvil om at vi får kastet flere piler mot fagblinken vår, forklarer Margaret Helen Kristiansen som er fagrådgiver og fagutvikler ved Finnmarkssykehuset.

– Vi har ikke hatt tid til å lage slike forelesninger selv, ikke til å lage dem, og ikke til å drifte dem, utdyper Kristiansen.

De ansatte ser flere forelesninger enn de trenger
Vi observerer en klar trend der de ansatte ved Finnmarkssykehuset ser langt flere forelesninger enn de som de fagansvarlige foreslår i deres digitale kursplaner. I podkasten spør vi de fagansvarlige hvorfor de ansatte er «ulydige» og gjør mer enn de må?

– Det sier litt om hvor lett tilgjengelig det er, det er viktig, forklarer Margaret Helen Kristiansen.

De finner det de er nysgjerrig på lett tilgjengelig i MedEasy, og så handler det nok også om at våre folk er faglig på alerten. Hvis de har hatt et oppdrag med et eldre menneske med multisymptomer og multifarmasi, så går de inn og sjekker litt, utdyper Iversen.

Bilde av Hanne Rikstad Iversen 
(medisinsk rådgiver)
Margaret Helen Kristiansen 
(fagrådgiver og fagutvikler)
Hør podkast hvor vi får besøk av
Hanne Rikstad Iversen
(medisinsk rådgiver)
Margaret Helen Kristiansen
(fagrådgiver og fagutvikler)
Morten-André Olsen
(fagutvikler AMK)


Relatert:
Frigjør ressurser med MedEasy sitt internopplæringsverktøy!
Hvordan frigjøre tid til fagutvikling i en hektisk hverdag?

Lag en studieplan i dag!

Ingen går på jobb uten en arbeidsplan, krav eller forventninger. En studieplan gir deg bedre oversikt over stoffet du må gjennom, og tiden du har til rådighet. Når du setter opp mål underveis sørger du for tilstrekkelig faglig progresjon hele veien. Da jobber du jevnt, unngår skippertak og har tid til repetisjon før eksamen.

For deg som skal ta anatomi og fysiologi i høst

Vi kommer ikke bort fra at det er svært mye stoff som må sitte før denne eksamenen! Det krever dermed både mye jobb, tid og innsats fra din side. En trøst kan være at vi i MedEasy står klare til å lede deg gjennom det. Våre videoer på medeasy.no dekker alle læringsmål til nasjonal eksamen, og våre flervalgsoppgaver terper spesifikt på alle læringsmålene. Du kan også stille oss spørsmål i slutten av hver video om det er noe du ikke forstår.  

Vi har laget en ferdig studieplan, der alle videoene våre er fordelt utover høstsemesteret. Det er satt av forholdsvis god tid til repetisjon og vi har lagt inn «bufferdager» i tilfelle du blir liggende bak planen. 

Vi anbefaler å følge rekkefølgen på temaene slik vi har satt dem opp. Våre videoer er lagt opp i en rekkefølge vi tenker det gjør det enklest mulig å lære. Det gjelder både rekkefølgen på temaene, men også innenfor temaene. Når det er sagt kan det godt være din skole legger opp til en annen rekkefølge. Vi anbefaler deg å dra på skolens forelesninger, og eventuelt andre læringsaktiviteter som seminarer, og lignende.

Planen er lagt opp slik at du har en fem dagers studieuke. De fleste må også bruke noen helgedager innimellom for å ta igjen det de ikke har fått gjort, repetere, skrive oppgaver etc. En del studenter har imidlertid ikke mulighet for dette, eksempelvis på grunn av familieforpliktelser eller jobb i tillegg til studier. Vi har derfor valgt å la helgene stå åpne i denne planen, og så kan du selv fylle inn hvilke helger du har andre gjøremål, hvilke helger du skal ta deg helt fri og hvilke helger du vil bruke på studier.

Lag din egen plan

Kanskje er du mest komfortabel med å lage en plan fra bunnen av? Eller er du blant dem som ikke skal ta første semester på sykepleien i høst? Vi har laget en helt tom oversikt over høsten du kan lastes ned.

Blank studieplan for deg som vil fylle inn selv.

Hvordan bruke studieplanen

Sett helt konkrete mål for hver uke: For eksempel hvor mange videoer du skal ha sett, hvilke oppgaver som skal være innlevert og hvor mange eksamensoppgaver du skal ha gjennomgått. Noen mål er lette å sette allerede nå, andre må du kanskje legge inn etterhvert. Sett av god plass! 

Det er ikke alltid alt går etter planen. Noen uker får man til mer, andre mindre. Tenk derfor på at planen må kunne justeres underveis. Målene du legger inn vil sørge for at du opprettholder progresjonen likevel.

Sy sammen skolens timeplan og din egen studieplan. Vi anbefaler som sagt at du følger forelesningene også på skolen for å få størst mulig faglig utbytte. Om du kan planlegge semesteret sammen med en kollokviegruppe anbefaler vi det. Da er man samkjørt fra start, og legger samtidig grunnlaget for et mer forpliktende samarbeid. Kanskje er det også lettere å vurdere om planen er realistisk.

Husk å sette av tid til fritid, trening, fest og moro. Det er viktig å legge inn dager der du tar helt fri. Jobber du jevnt hele semesteret er dette lettere å få til, og du kan ta fri med god samvittighet!

Lykke til med semesteret! 

Konkrete løsninger på bemanningskrisen i helsevesenet

Flere av de kunnskapsrike paneldeltakerene under Arendalsuka pekte på kunnskap, kompetanse og styrking av fagmiljøene som viktigste enkeltfaktorer for å lykkes i møte med utfordringene vi står overfor.

Vi i MedEasy står klar med konkrete løsninger for digital kompetanseheving av høy kvalitet som er velutprøvd i Skandinavia. Vi ser at våre tiltak virker umiddelbart der de tas i bruk. Og best av alt for beslutningstakere der ute som mangler ressurser: Det er mulig å spare penger samtidig som de ansatte blir både mer kompetente og mer fornøyd.

Vi leverer konkrete og velutprøvde løsninger som hever kompetanse hos de ansatte digitalt, og som allerede bidrar til å løse bemanningskrisen rundt om i helsenorge. Vi er klare til å skalere dette opp, det er bokstavelig talt bare å trykke play.

Christian Fredrik Stray, CEO, MedEasy

Det haster å iverksette tiltak som virker

Offentlige rapporter og analyser er entydige: Det knaker i velferdsstatens sammenføyninger. Helsebudsjetter sprenges, behandlingskøene vokser, og både leger og sykepleiere er overarbeidede. Mange norske kommuner står allerede i en dyp bemanningskrise som truer både tilliten til det offentlige helsevesenet og pasientsikkerheten. I følge NAVs bedriftsundersøkelse mangler Norge allerede i dag mer enn 16 000 kvalifiserte helsepersonell. Mangelen på 7000 sykepleiere er det som bekymrer mange aller mest.

«Arbeidsgivere må skjerpe seg! Vi må skape førstelinjeledelse som skape fagmiljøer som rekrutterer og beholder, og som tar vare på folkene.»

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) under debatt i Arendalsuka 2023

Viktig å forstå bakgrunnen for krisen når vi peker på tiltak

Hovedårsaken til den akutte bemanningskrisen er økningen i gjennomsnittlige levealder og demografiske konsekvenser knyttet til dette. Den beryktede eldrebølgen har vært varslet lenge, og nå skyller første bølge over oss i full kraft. Situasjonen vil forverres med stadig færre unge innbyggere i forhold til antall eldre. Innen få år vil det være dobbelt så mange 80-åringer som i dag. De eldre har stadig flere og mer komplekse kroniske lidelser, og forbruker flere helsetjenester med krav til høyere kompetanse enn tidligere. Ungdommene har mange valgmuligheter, og kampen om kompetente unge hoder blir stadig tøffere. På toppen av dette har folks forventninger og krav til helsetjenestene økt betydelig, og verken helsebudsjetter eller ny utdanning av helsepersonell kan lenger vokse i takt med etterspørselen.

«Fremover blir det ikke vanskelig å finne arbeid til alle, det blir vanskelig å finne folk til å arbeide.»

Gunnar Bovim, leder av helsepersonellkommisjonen

Konkrete løsninger som virker umiddelbart

Debatten under Arendalsuka pekte på en rekke viktige strategiske satsningsområder. Det virker å være tverrpolitisk og faglig enighet om at både oppgavedeling og kompetanseheving blir spesielt viktig for å lykkes. Vi i MedEasy ønsker gjerne å bidra med operasjonalisering og konkretisering av politikerenes visjoner. Vi har effektive og velutprøvde tiltak som kan fasilitere disse to hovedområdene. Vi gjør dette i stor skala allerede i dag, og har kapasitet til å tenke mye større og helhetlig for å få til det kollektive kompetanseløftet som fremtiden krever av oss.

  1. Oppgavedeling
    Fremtidens sykepleier har forhåpentligvis stetoskop rundt halsen og reseptblokk i hånda og bruker sin kompetanse til å selvstendig diagnostisere, starte og følge opp behandling. Både akutte halsbetennelser, urinveisinfeksjoner og mindre kutt som trenger sutur er eksempler på oppgaver som kan håndteres selvstendig av sykepleiere. Fremtidens helsefagarbeidere vil ha spisskompetanse på å tolke vitale målinger ved sengekanten, og kan på selvstendig vis håndtere praktiske prosedyrer ved vanligste kroniske tilstandene. Klargjøring av visse medisiner, takning av EKG og innleggelse av perifere venetilganger er eksempler på oppgaver som kan avlaste sykepleiere. Personer med ikke-formell kompetanse kan få opplæring på arbeidsplassen og bidra til å identifisere og varsle om farlige symptomer, funn og bivirkninger av legemidler, og kan frigjøre masse tid fra spesielt sykepleiere ved å ha en mer aktiv rolle i stell og matservering. MedEasy tilbyr digitale kurspakker som allerede brukes aktivt til å understøtte oppgavedeling og sikre rask og treffsikker kompetanseheving hos alle de som nå skal utfordres med nye arbeidsoppgaver.

  2. Utdanning og kompetanseutvikling
    En klar forutsetning for å lykkes med oppgavedeling er at mottakere av nye oppgaver har kompetanse til å bære ansvaret som følger med. I en uformell spørreundersøkelse vi gjorde blant mer enn tusen studenter og helsepersonell er det kun 2 % som opplever at de har tilstrekkelig teoretisk og praktisk kompetanse til å føle seg trygg med nye oppgaver. Enda færre har tillit når de skal gi bort oppgaver til noen med kortere utdanning enn seg selv. Den faglige lista må legges betydelig høyere i utdanningsløpene for både sykepleiere og spesielt helsefagarbeidere enn den gjør i dag. Studentene selv etterspør mer praktisk relevant naturvitenskaplig kompetanse som gir dem økt trygghet og mestring i møte med stadig økende kompleksitet og ansvar i praksis.

    Det er fullt mulig å øke kompetanse, heve kvalitet og samtidig mangedoble antall ferdig utdannede helsefagarbeidere i løpet av kort tid – uten å øke kostnadene! En forutsetning for å lykkes blir, slik vi ser det, nasjonalt samarbeid og overgang til digitale læringsplattformer av høy kvalitet, hvor studenter, lærere og veiledere kan møtes for å både lære, teste og anvende sin kunnskap. Dette skjer flere steder i sykepleierutdanningene allerede i dag. Hvorfor ikke skalere opp og gjøre det samme for helsefagarbeiderne, samtidig som man hever det faglige nivået? En ofte undervurdert fordel med digitale læringsplattformer er at man i tillegg til å nå ut til mange flere med oppdatert kunnskap samtidig gir mottakerne av denne kunnskapen mulighet til å gi fortløpende tilbakemelding på både faglig nivå, pedagogikk og praktisk relevans i deres hverdag. I MedEasy har vi passert 900 000 tilbakemeldinger fra studenter og helsepersonell. Vi bruker tilbakemeldingene aktivt hver dag for å sikre at vi treffer målgruppene enda bedre i morgen.

Vi må gi trygghet på at vi ikke kommer til å kompromisse på kvalitet. Vi må møte økt sykdomsbyrde med god kompetanse og god kvalitet i helsetjenestene.

Tone Wilhelmsen-Trøen, leder for Stortingets helse- og omsorgskomité (H)

Livsviktig samarbeid står foran oss

Helsepersonellkommisjonen legger et viktig premiss til grunn: Vi kan ikke øke helsebudsjettene vesentlig fra dagens nivå, og det er dermed ikke mulig å kjøpe oss ut av denne krisen, og det frarådes samtidig import av arbeidskraft. Norsk helsevesen ligger allerede på toppen i Europa når det gjelder ressursbruk. Kommunehelsetjenesten skal vokse på bekostning av spesialisthelsetjenesten, og det må satses på den moderne helsefagarbeideren. Skal vi videreføre et helsevesen for alle, må det tenkes helt nytt i årene fremover, og det blir bokstavelig talt livsviktig at vi griper handlingsrommet vi har foran oss.

Behovet for oppgavedeling vil tvinge seg frem enten vi vil eller ikke. Digital kompetanseheving av høy faglig og pedagogisk kvalitet blir avgjørende for å heve den faglige standarden på sykepleier- og helsefagutdanningene raskt nok og i stor nok skala. For å lykkes med rekruttering og kompetanseheving må vi også anerkjenne utfordringene og innse at ingen har løsningen alene. Gammel profesjonskap og stillingskrig må vike for konstruktiv dialog og samarbeid. Vi oppfordrer politikere, utdannings- og helseinstitusjoner til å gå i dialog med hverandre og studentene for å få på plass både kortsiktige og mer langsiktige tiltak. Debatten i Arendal var inspirerende i denne sammenheng, for her trekker mange gode krefter i samme retning. Som én av flere tilbydere av digital helseutdanning deler vi gjerne våre erfaringer fra de ti siste årene og inviterer til åpen utveksling og diskusjon omkring mulige løsninger. Å lykkes med oppgavedeling og kompetanseheving blir bokstavelig talt livsviktig, og vi må samarbeide for å lykkes. Vi har løsninger som vil virke i morgen, det er bokstavelig talt bare å trykke play.

Relatert:

Se hele debatten fra Arendalsuka her:

Camillas beste tips for å mestre sykepleiestudiene

Helt fra dagen jeg fikk vite at jeg kom inn på sykepleien hørte jeg «start å jobb med anatomien med en gang – du kommer til å få igjen for det!». Jeg hadde fått med meg hva MedEasy var, og hadde lastet ned appen til skolestart. Jeg brukte den første uka på å delta på fadderuka og bli kjent med medstudenter.

Mine fem tips til deg som ikke vet hvordan du skal komme i gang:

  1. Start tidlig (men kos deg med fadderuke først). 
  2. Start med MedEasy tidlig og virkelig ta i bruk alt av hjelpemidler de tilbyr, som de utrolig gode forelesningene, kompendiet, studieplan, flashcards + + 
  3. Lag deg en god studieplan, og få oversikt over hvor og hvordan du kan disponere tiden for å komme i mål.
  4. Kom i gang med tidligere eksamensoppgaver.
  5. Bruk medstudenter! 

    Jeg forklarer og viser bilder fra min måte å jobbe på både her i bloggen og i intervju i MedEasys podkast.

Allerede første uka etter fadderuka satte jeg meg ned med den første videoen på MedEasy. Da jeg hadde jobbet meg gjennom cellebiologi, merket jeg at jeg var nødt til å lage en studieplan for å kunne bruke tiden frem mot eksamen best mulig.

Jeg lastet ned MedEasys ferdig lagde studieplan og lagde den mer og mer om til min egen. Jeg har alltid slitt med konsentrasjon og trenger derfor å ha god struktur og en god plan over studiehverdagen/dagene. Planen gjorde at jeg hadde oversikt over hvor mye tid jeg hadde å bruke på hvert tema, og hvordan jeg måtte jobbe for å komme i mål til eksamen. 

Jeg kjøpte også anatomi- og fysiologiboka (kompendiet) for å bruke i tillegg til videoforelesningene, for å kunne ta notater underveis og få de viktigste tingene oppsummert og lett tilgjengelig for repetisjon.

Underveis i forelesningene, både på skolen og MedEasy, brukte jeg noe som heter «Cornell-metoden» for å ta enkle notater og få med meg det viktigste fra hver forelesning. Etter å ha tatt i bruk denne metoden har jeg fått veldig mye mer ut av å gå på forelesninger.

Jeg har alltid vært veldig kreativ, og lærer best av å lage illustrasjoner og figurer. Jeg valgte derfor for å kjøpe meg en iPad for å kunne ta notater for hånd og samtidig få uttrykke meg kreativt og lære gjennom å tegne. Det er noe jeg personlig har fått ekstremt mye utbytte av, spesielt med anatomien! Den satt mye raskere når jeg kunne tegne den på plass og ikke bare se på et bilde i en bok og pugge navnene.

Noe jeg skulle ønske jeg startet med tidligere var å jobbe med eksamensoppgaver!

Når man jobber med eksamensoppgaver får man testet kunnskap samtidig som kan forbereder seg til eksamen på best mulig måte!

Kan man svare på tidligere eksamensoppgaver har man en stor fordel på eksamen, fordi det vil alltid være like typer oppgaver som kommer igjen hvert år.

En annen studieteknikk som jeg hadde mye utbytte av er flashcards.

Jeg kjøpte kort i papir og brukte en del tid på å skrive og tegne egne flashcards. Det finnes også masse ferdig lagde flashcards i MedEasy-appen som tester deg i læringsutbyttebeskrivelsen, og du kan også lage egne flashcards enkelt hos MedEasy. Alternativt kan man også lage digitale flashcards i f.eks. Word eller i Good Notes (programmet jeg bruker på iPad). Flashcards er en genial samtalestarter i studiegruppa (eller på spillkveld!!).

Lykke til med studiene!

Relatert:

Våre beste studietips
Det perfekte tilbehør til videoene på MedEasy!
Strever du med notater eller motivasjon?
Småbarnsliv og sykepleierstudier




Du kan følge Camilla videre på hennes reise på hennes Instagram

Sommerpodkast

Vi har samlet noen av våre mest populære sommerpodcaster fra tidligere år her, som du kan kose deg med i sommer. Tematikken passer like godt til sløve timer før vakt eller på stranda. Ønsker du at Sigve og Nils Christian skal dekke andre sommertema, så ta kontakt!

Ha en deilig sommer☀️☀️☀️

Klikk på bildene for å høre de ulike episodene:

Hva gjør du hvis du er uheldig og kommer i kontakt med Brennmanet i sommer? I denne episoden får du Sigves oppdaterte førstehjelpsråd.

Hva er viktig å tenke på når du skal ut å reise langt? Masse nyttige medisinske råd til reisende om alt fra vaksiner til larver i ferskvann. Nils Christian innfører forbud mot å prate om død og diaré, så dette kan bli riktig så trivelig!

I denne episoden lærer du om hva som skjer med kroppen når man får solstikk. Episoden er spesielt relevant hvis du jobber på sykehjem i sommer.

Sigve og Nils Christian dykker dypt i hva som skjer i huden når man blir solbrent!

Gode råd for deg som skal utforske nye spennende kontinenter med annen bakterieflora.

Lær mer om radiografene som utforsker kroppens indre!

I denne podkastepisoden skal du få hilse på en av de fantastiske fagfolkene som hjelper oss med å se inn i kroppen. Vi har besøk av fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund (NRF) i forbindelse med at deres medlemmer nå får 20 % rabatt på MedEasy.no!

I dagens moderne medisin spiller bildediagnostikk en stadig viktigere rolle. Radiografer og andre fagpersoner innenfor bildediagnostikk har ikke bare muligheten til å ta bedre og mer detaljerte bilder, men de spiller også en viktig rolle i diagnostisering og intervensjonsbehandling.

Radiografer utfører bildediagnostiske undersøkelser, som for eksempel røntgenundersøkelser, for å få detaljerte fremstillinger av kroppen. Dette gjøres ofte på sykehus eller private røntgensentre. I tillegg brukes samme teknologi til å behandle visse tilstander, som for eksempel ved gjennomlysning for å assistere i operasjoner eller bruk av røntgenstråling for å behandle kreft. Radiografer som spesialiserer seg i stråleterapi kalles stråleterapeuter og jobber på kreftavdelinger eller stråleterapiavdelinger.

Norsk Radiografforbund (NRF) er en fagforening med høy organisasjonsgrad i Norge, med nesten 4000 medlemmer. De jobber for å sikre gode arbeidsvilkår, konkurransedyktig lønn og turnusordninger for radiografer. Som en del av Unio, en hovedorganisasjon for flere profesjoner innen helsesektoren, samarbeider de også med andre fagforeninger for å ivareta medlemmenes interesser.

Det er viktig å skille mellom radiografer og radiologer. Radiografer utfører bildediagnostikken, mens radiologer er spesialutdannede leger som tolker og rapporterer bildene. De jobber nært sammen og samarbeider om pasientbehandlingen, og det er som oftest radiografen som tar bildene, og radiologen som analyserer og tolker dem.

Radiografyrket har gjennomgått en betydelig utvikling over tid. Fra den tiden da film og mørkeromsarbeid var vanlig, har digitaliseringen revolusjonert faget. I dag kan radiografen og radiologen til og med jobbe i forskjellige byer! Det er et veldig spennende yrke med ekstremt mange ulike karriereveier videre!

Konkrete oppgaver som kan deles mellom helsepersonell

Helsepersonellkommisjonen er tydelig på at bærekraften til fremtidens helsevesen er helt avhengig av at vi tenker nytt om oppgavefordelingen mellom helsepersonell. Vi i MedEasy har dykket ned i oppgavedeling med ambisjon om å uformelt kartlegge hva våre følgere tenker om konkrete oppgaver som kan overtas eller gis bort til andre. Vi har vært på jakt etter både konkrete forslag til oppgaver som våre følgere enten kan tenke seg å overta eller gi bort, og vi har jaktet spesielt etter de som har prøvet og feilet uten tap av entusiasme. Og vi har funnet flere som har lykkes.

Det tydeligste budskapet fra våre følgere var at det er behov for teoretisk og praktisk kompetanseheving både når oppgaver skal overtas og gis bort.

Nils Christian Tvedt Karlsen, fagansvarlig lege i MedEasy

Konkretisering av oppgavedeling

Vi spurte følgerne våre om de tilhørte en yrkesgruppe som kunne overta oppgaver fra en annen og hva slags konkrete oppgaver de kunne tenke seg, her er noen høydepunkter fra svarene vi fikk:

Sykepleiere vil overta:

1) Innkomst
2) Legemiddelsamstemming
3) Skrive og fornye visse medisiner
4) Suturer
5) Sette inn spiral
6) Behandle øyeinfeksjoner
7) Behandle halsinfeksjoner
8) Mer ansvar for kroniske pasienter
9) Blodgass
10) SKUV

Helsefagarbeidere vil overta:

1) Vitale målinger
2) Kateterisering
3) Mikrobiologisk prøvetaking
4) Blodprøvetaking (også CRP og Hb)
5) Sårstell (som inkluderer observasjon, lage prosedyre og evaluering)
6) MMS-test
7) Delta på legevisitt
8) EKG
9) Spirometri
10) Klargjøring av medisiner

Sykepleiere vil gi bort:

1) Måling og tolking av vitalia
2) Legge/fjerne PVK
3) Legge/fjerne kateter
4) Skylle dren
5) Sårstell
6) Klargjøring av visse medisiner
7) Mat og servering
8) Blodprøver
9) EKG
10) Skyllerom

Helsefagarbeidere vil gi bort til ufaglærte:

1) Renhold av pasientrom
2) Vitale målinger
3) Toalettbesøk
4) Matlaging og servering
5) Mobilisering
6) Gå tur og spille spill
7) Re senger
8) Klargjøring av rom
9) Praktiske logistikkoppgaver
10) Stell

Bring it on?

Det er kanskje ikke bare å hoppe inn i en annen yrkesgruppes oppgaver?
Vi spurte følgerne våre om det også!

Hele 98 % av de drøyt tusen som svarte forteller at de har behov for faglig påfyll før de kan påta seg de nye oppgaver. Mangelen på teoretisk og praktisk kunnskap oppleves minst like stor når det er snakk om å gi bort oppgaver. Kun 1 % av de spurte opplever at den de kunne gitt oppgaver til er kompetent nok teoretisk og praktisk. Det må understrekes at undersøkelsen er en høyst uformell spørreundersøkelse blant våre følgere, men resultatene kan i det minste brukes til å stille spørsmål ved kompetanseløft bør settes høyere på agendaen?

Vil du lære mer om ansvars- og oppgavedeling anbefales dette notatet skrevet på vegne av NSF. Her lærer du innledningsvis å skille mellom oppgaveforskyvning og oppgavedeling på en pedagogisk og enkel måte. Deretter beskrives muligheter og utfordringer knyttet til ansvars- og oppgavedeling i et sykepleierperspektiv. Professor Edith Roth Gjevjon som har skrevet notatet har også publisert flere relevante artikler om blant annet oppgavedeling i oppfølging av eldre og hvordan fremtidens sykepleierutdanning skal møte behovet til kliniske ferdigheter.

«Det er særlig kritisk at det er tilstrekkelig og riktig kompetanse ved det som kan betegnes som vertikal oppgaveforskyving. Er kompetansen til helsepersonellet som får fordelt nye oppgaver til seg utilstrekkelig, er sannsynligheten for at uheldige hendelser oppstår stor, med fare for pasienters liv, helse eller livskvalitet, og for personalets arbeidssituasjon.»

Notat om Ansvars- og oppgavedeling i et sykepleierperspektiv, NSF

Vi anbefaler også Legeforeningens innspill til Helsepersonellkommisjonens utredning som har et eget kapittel om oppgavedeling.

Alle er enige om at oppgaver kan og må skyves og deles i større grad, men det er større usikkerhet knyttet til det juridiske behandleransvaret som nødvendigvis også må følge med oppgavedelingen. I tillegg er det behov for et betydelig og snarlig kompetanseløft i grunnutdanningen til helsefagarbeiderene hvis vi skal lykkes med oppgavedeling i en utstrekning som gjør en forskjell.

Nils Christian Tvedt Karlsen, fagansvarlig lege i MedEasy

Relatert:


Ahus leder an på oppgavedeling!

Etter Helsepersonellkommisjonens tydelige anbefaling om å tenke nytt om oppgavefordelingen i helsevesenet, er mange avdelinger i landet i gang med ulike prøveprosjekter hvor oppgaver omfordeles. Infeksjonsavdelingen ved Ahus med seksjonsleder Charlotte Johnsen og enhetsleder Henriette Gruehaugen i spissen har i vår gjort mange spennende erfaringer som de deler til inspirasjon for alle andre i denne podkastepisoden.

Charlotte Johnsen, seksjonsleder for infeksjonsavdelingen
Henriette Gruehaugen, enhetsleder for infeksjonsavdelingen
Håvard Kvinge, seksjonsleder for pasientportører 

Charlotte Johnsen beskrives som en utålmodig type, og har vært en spesielt viktig pådriver for oppgavedelingsprosjektet. Hun kontaktet Håvard Kvinge som er seksjonsleder for pasientportører ved AHUS, og sammen med resten av ledelsen og de ansatte på hver sin avdeling fikk de virkelig fart på sakene.

– Vi merket i løpet av 2022 økende rekrutteringsvansker, og spesielt blant sykepleiere. I vinter ble det satt ned en arbeidsgruppe i medisinsk divisjon på Ahus som skulle se på ulike avlastende tiltak som kunne kunne stimulere til rekruttering og avlaste avdelingene som strever. Vi kom opp med en lang rekke oppgaver som vi mente andre enn sykepleiere kunne gjøre. Pasientportørene ved Ahus opplevdes spesielt fremoverlente og positive og ønsket å bidra, forklarer Johnsen.

Bilde av Hanne Rikstad Iversen 
(medisinsk rådgiver)
Margaret Helen Kristiansen 
(fagrådgiver og fagutvikler)

Hvis et rom skal klargjøres, er det opptil fire personer inne på dette rommet i dag. Vi ønsker å gjøre endringer som sikrer at dette ikke binder opp både helsefagarbeider, sykepleier, leder og renholdspersonell.

Charlotte Johnsen, seksjonsleder for infeksjonsavdelingen Ahus

Lang liste med konkrete oppgaver

På listen til Infeksjonsavdelingen stod alt fra avfallshåndtering, fylle på tøytraller, sjekke medisinsk-teknisk utstyr, scanne og legge på plass medisiner og servering. Et punkt som har vært spesielt krevende for ansatte ved Ahus de siste 15 år er knyttet til blodprøvetaking, som nå løses av portører som får praktisk kursing og deretter mestrer nye arbeidsoppgaver.

– Det viktigste er kanskje summen av alle oppgavene, og det som veier tyngst er at sykepleierene våre bruker mye tid på andre oppgaver enn de de er utdannet til. At portører tar mer helhetlig ansvar i pasienttransporter (som reduserer ventetid) . Her var det i grunnen en kombinasjon av mange ting som til slutt har vist seg å være veldig avlastende for sykepleierene, utdyper Johnsen.

Mindre frustrasjon

En litt uventet effekt av oppgavedeling er at en del unødvendig frustrasjon forsvinner hos både sykepleiere og portører. Håvard Kvinge er seksjonsleder for pasientportører og forklarer at portørene ofte blir stående å vente på at sykepleiere skal gjøre oppgaver inne på smitterom som enkelt kunne vært løst av portører innenfor deres eksisterende kompetanse. Det kan for eksempel dreie seg om praktiske ferdigheter knyttet til leiring, mobilisering og forflytting. Istedenfor å stå og vente kan portøren frigjøre en sykepleier.

– Portørfaget er relativt ferskt som fagbrev, og vi ser for oss at portørene kan brukes på veldig mange områder i fremtiden med tanke på oppgavedeling. Vi er litt som poteten i sykehuset. Faget vårt bygger på helsefagarbeiderfaget, og det tror vi mange ikke har fått med seg, utdyper Kvinge.

Teoretisk og praktisk kunnskapsheving

I en uformell spørreundersøkelse som MedEasy utførte blant helsepersonell, føler kun 2 % seg klar for nye oppgaver med nytt ansvar uten at det følger med både teoretisk og praktisk kunnskapsheving for å kunne bære ansvaret. Viktigheten av kompetanse fremheves også i et notat fra NSF og ansvars- og oppgavedeling i et sykepleierperspektiv.

– I vår undervisning legger vi til rette for at både portører og helsefagarbeidere får styrket sin observasjonskompetanse sammen med de nye oppgavene. Allerede i dag står jo helsefagarbeidere ganske alene mange steder uten tilstrekkelig støtte fra verken lege eller sykepleier, forteller Nils Christian Tvedt Karlsen som er fagansvarlig lege i MedEasy.

Digital internopplæring blir en viktig del av løsningen

Skal vi lykkes med oppgavedeling må kompetanse løftes både bredt og raskt. Det finnes verken tid eller ressurser til å møte det store kunnskapsbehovet som følger med oppgavedeling innenfor rammene av tradisjonell internopplæring.

MedEasy har undervisning av høy faglig og pedagogisk kvalitet som hjelper både helsefagarbeidere og portører med kompetanse og trygghet når det gjelder å kunne oppdage og varsle om tegn til alvorlig sykdom på de viktigste og vanligste akuttmedisinske tilstandene. I praksis betyr det å kunne gjøre gode vitale målinger og også kunne tolke disse, og rapportere videre.

– Vi tror det blir avgjørende for samarbeid og gjensidig tillit at fremtidens helsefagarbeidere stiller med en litt mer lignende, og kanskje i litt større grad noe mer overlappende, naturvitenskaplig kompetanse sammenlignet med leger og sykepleiere, avslutter Karlsen

Trenger du hjelp til digital internopplæring i forbindelse med oppgavedeling?
Sjekk ut ut hva vi tilbyr og ta kontakt!

Relatert: