Konte spesial 2024

En person som pusler et uferdig bilde av menneskekroppen

Var du en av dem som ikke kom i mål med ordinær eksamen i anatomi og fysiologi i desember? Det er ingen grunn til å tenke at du ikke er god nok! Resultatet på nasjonal eksamen definerer ikke hvor smart du er eller ditt menneskeverd. Det er tvert imot bare en liten hump på veien til å bli en så dyktig sykepleier som forventes av deg der ute i praksis.

Vi vet det er mange som kanskje trenger noen tips og litt motivasjon før konteeksamen, så i ukens podkastepisode deler Erik og Nils Christian sine beste tips før konten 2024!

Her er oppskriften som garanterer godt resultat på andre forsøk:
1. Se alle videoene og løs nok flervalgsoppgaver: Hvert år gjennomfører vi vår rakettforskning for å avdekke hvor mye studentene måtte jobbe for å få toppkarakter. Vi ser hvert år at det er de som ser over 60 timer video og løser flere enn 2000 flervalgsoppgaver som oftest får A på eksamen!
2. Gjør tidligere eksamensoppgaver: Vi har samlet eksamensoppgaver fra tidligere nasjonal eksamener i denne oppgavesamlingen.
3. Anatomi- og fysiologiboka er et genialt verktøy å ha når du skal repetere! Boken hjelper deg å aktivere flere sanser samtidig, som fører til at du husker lettere. (Nå får du også 30 % rabatt på boka hvis du bruker rabattkoden: konte2024)
4. Fysisk aktivitet: Ta en pause og beveg kroppen litt. En liten gåtur eller en joggetur kan få tankene til å klare opp og hjelpe deg å fokusere bedre når du går tilbake til lesingen.
5. Ta ansvar: Du er sjefen over dine egne studier. Ta ansvar og gjør jobben skikkelig!

Kamilla deler sin ærlige og inspirerende historie

De fremste ekspertene på å studere er jo studentene selv. I fjor fikk Nils Christian besøk av sykepleierstudent Kamilla Isaksen i podkaststudio. Hun delte sine erfaringer med å stryke på nasjonal eksamen to ganger før hun gjorde tidenes comeback på tredje forsøk! Du kan lytte til episoden her. Kamilla er nå mange erfaringer rikere og har kommet styrket og smilende ut av en krevende periode med motgang i anatomi og fysiologi. Hun har erfart at motivasjon faktisk oppstår som en konsekvens av å prøve flere ganger. Trenger du forståelse, trøst og støtte er dette episoden for deg!

Kamillas topp 5 kontetips:

  1. Riktig innstilling og tilstrekkelig arbeidsinnsats – trykk play ofte!
  2. Ikke mist motet, for det er mye lettere å få oversikt når man prøver for andre gang.
  3. Lag en studieplan med konkrete og oppnåelige mål for å komme gjennom pensum.
  4. Bruk anatomi- og fysiologiboka aktivt samtidig som du ser videoer på medeasy.no.
  5. Bruk kollokviegruppe og hent støtte hos dine medstudenter ❤️

Og forresten❤️

Slik gikk det da St. Hansåsen digitaliserte internundervisningen

Resultatet er så langt økt trivsel, økt trygghet og også betydelige økonomiske besparelser. Høres det for godt ut til å være sant? Vent til du hører om kunnskaps-massasje-stolen!

I ukas podkastepisode snakker vi med avdelingsleder Janne Falck og fagsykepleier Cecilie Aamundsen ved KAD- og avklaringsavdelingen ved St. Hansåsen lokalmedisinske senter. Med stor entusiasme deler de sine erfaringer med å integrere MedEasy i deres internopplæring. Gjennom MedEasy har avdelingen funnet en løsning som gir fleksibel og lett tilgjengelig opplæring for deres 26 ansatte på avdelingen. De sparer både tid og penger samtidig som kvalitet og trivsel øker. St. Hansåsen lokalmedisinske senter setter med dette en ny standard for hvor ofte man får til «faglig påfyll» i en hektisk hverdag.

Fleksibelt og lett tilgjengelig
Ved å ta i bruk prinsipper fra «Flippa undervisning» har de erstattet de mer tradisjonelle, og ofte kostbare, metodene for internundervisning. St. Hansåsen var langt fremme også når det gjaldt tradisjonell internundervisning, men før MedEasy var internundervisning preget av utfordringer knyttet til dårlig oppmøte og ineffektiv bruk av ressurser. Undervisning måtte typisk legges i vaktskiftet, og det var en forventning om at ansatte skulle komme inn fysisk på fritiden. I tillegg hadde de fagdager hvor både planlegging, ressursbruk og frafall hos alle de som hadde vakt ble en utfordring. Med digitale forelesninger flyttes innlæring og repetisjon av kunnskap til rolige perioder på vakt eller tidspunkter som passer den ansatte. Når de ansatte har fått ny kunnskap innen et prioritert tema på plass, bruker man lokale ressurser til å sammen diskutere og anvende kunnskapen. Det kan være snakk om alt fra praktisk ferdighetstrening til gjennomgang av lokale prosedyrer. På denne måten sikrer man at livsviktig kunnskap blir forstått og anvendt i praksis i møte med pasientene på avdelingen.

Faglig kvalitet
Fagsykepleier Cecilie Aamundsen er også HLR-instruktør og ser mange nye muligheter nå som en del tid og ressurser er frigjort. Hun opplever det som en stor trygghet at videoene er oppdaterte i henhold til siste forskning, og istedenfor at to fagsykepleiere planlegger og koordinerer fagdager kan de bruke tid på andre ting:

– Å kunne fokusere mer på det med simulering og praktiske ferdigheter, har jeg veldig tro på

Kunnskapsmassasje
Rolige perioder på vakt kan utnyttes til læring med MedEasy mens massasjestolen gjør sin magi. Kursplanen i bakgrunnen viser månedens tema som er pneumoni og sepsis. De fysiske plakatene oppfattes morsomme, vekker nysgjerrighet og understreker viktigheten av kontinuerlig fagutvikling. Som en del av bedriftsavtalen tilpasses plakatene etter avdelingens ønsker og kan brukes både digitalt og fysisk på arbeidsplassen for å spre entusiasme og nyskjerrighet for neste kursplan.

Fornøyde ansatte og lettere å rekruttere
Den nye måten å jobbe på har engasjert ansatte på tvers av ulike faggrupper. De ansatte skårer videoforelesningene til hele 96,5 i snitt, og helsefagarbeiderene har vært spesielt positive. MedEasy har gjort det mulig for alle å delta aktivt i sin egen kompetanseutvikling uavhengig av forkunnskap. Dette styrker både individuell og kollektiv fagkunnskap og mestring. Ansatte med spesielle læringsbehov som f.eks. dysleksi opplever at undervisningen nå er lettere å forstå. Avdelingsleder Janne Falck har også et aktivt forhold til kompetanseheving og opplæring ved alle ansettelser og bruker dette som en naturlig del av rekruttering:

– Som regel går rekrutteringa veldig bra i avdelinga. Når du skal ha tak i personale nå, så kan du ikke bare spille på dette med lønn. Du må ha noe mer å vise til. I stillingsannonsene nevner vi også samarbeidet med MedEasy, og det har vel bare vært positive tilbakemeldinger på de som har vært inne til intervju. Jeg tror det å vise til at det er kompetansebygging her, og at fokuset er der, er veldig viktig.

Sparer penger
Da ideen om digital internundervisning skulle legges frem for virksomhetsleder var et sentralt punkt også økonomi. Regnestykket viste seg å bli ganske enkelt: Besparelsene på fagdager, foredragsholdere, forberedelser og vikarer viste seg å bli langt større enn kostnaden ved å kjøpe bedriftstilgang til MedEasy.
– Vi sparer rundt 1.550,- pr ansatt i året, samtidig som vi styrker kompetansebygginga i avdelinga .

Veien videre
Porsgrunn kommunes tilnærming viser vei for hvordan kommunehelsetjenestene kan omfavne teknologi for å møte dagens utfordringer. Som pionerer innen digital kompetanseheving har de ikke bare forbedret kvaliteten på omsorgen de leverer, men også satt et eksempel for andre kommuner og helseinstitusjoner. MedEasy er stolte over å være med på denne transformasjonen som tillater å øke satsing på kunnskap og kompetanse på en økonomisk ansvarlig og fremtidsrettet måte.

Ønsker din avdeling å prøve samme opplegg?
Ta arbeidet med pasientsikkerhet til neste nivå. Med vår bedriftsløsning kan du skreddersy digital internopplæring til lokale behov og dine ansattes ønsker. I tillegg til de anbefalte temaene i avdelingens kursplan, kan hver enkelt ansatt boltre seg i alt annet innhold på MedEasy i tillegg.

Relatert:
Polar prehospital internundervisning ved Finnmarkssykehuset
Sørlandet sykehus inngår avtale med MedEasy
Fagutvikling i en hektisk arbeidshverdag?
Frigjør ressurser med MedEasy sitt internopplæringsverktøy!
Trygghet og mestring på jobb med «faglig påfyll»

Topp 20-lista til nasjonal eksamen 2023

Hvert år utfordrer vi fagnissene i MedEasy på om de kan gjette hva som kommer på nasjonal eksamen. I fjor hadde de treffprosent på 95 %, så forventningene har vært store til årets liste!

For ordens skyld: Ingen i MedEasy er involvert i utforming av eksamen, så lista er basert statistikk, historikk og en god porsjon gjetting fra Nils Christian og Erik.

Denne lista vil bli grundig gjennomgått med bilder, animasjon og utdypende forklaringer på vår digitale live-forelesning tirsdag 12. desember fra kl. 18–21, og blir også diskutert i ukas podkast! Vi ønsker alle tapre studenter masse lykke til med siste innspurt, og gleder oss til å bygge videre på alt dere har lært neste semester i sykdomslære.

  1. Hjerte- og karanatomi
    Er det noe du kan sette penger på så er det at hjerte- og karanatomi kommer på nasjonal eksamen. Dette er helt nødvendig kunnskap for en sykepleier, og derfor testes denne kunnskapen år etter år på nasjonal eksamen. Vi hadde ikke turt å møte opp på eksamen uten full kontroll på hjertets kamre, klaffer, ledningssystem og oppbygging av de ulike blodårene!
  2. Muskel- og skjelettanatomi
    Hver eneste eksamen har oppgaver fra bevegelsesapparatet. Å sette navn på ulike bein og muskler ser vi nesten hvert eneste år. Skriv ut og heng opp bilder av skjelett- og muskel-anatomi i taket på soverommet eller på do, her er det enkle poeng å hente.
  3. Blodtrykksformelen, inkludert RAAS
    Å forstå blodtrykk og regulering av blodtrykket er viktig for å bli en god sykepleier, derfor spør man ofte om dette på nasjonal eksamen. Kan du og forstår blodtrykksformelen så er du godt rustet til å svare på alle spørsmål som går på blodtrykk og regulering av blodtrykk.
    RAAS har en viktig rolle i langtidsregulering av blodtrykk samt regulering av væskebalansen. RAAS blir derfor ofte spurt om i forskjellige flervalgsoppgaver, så et tips fra oss til deg er å høre et par ganger på RAAS-sangen vår før eksamen!
  4. Gassutveksling vs. ventilasjon
    Hvert år er hovedspørsmålet fra respirasjonssystemet enten gassutveksling eller ventilasjon. Det kommer det til å være også i år. Ta deg tid til å bli trygg på disse to prosessene, det vil du bli glad for når du sitter på eksamen.
  5. Hudens funksjoner
    Nasjonal eksamen skal teste bredden i pensum. Huden er kanskje ikke det meste sentrale på pensumlista, men det er kroppens største organ og har en rekke viktige funksjoner.
    Å lære seg hudens oppbygging og funksjon, inkludert hudens viktige rolle som barriereforsvar i det uspesifikke immunforsvaret, vil vanligvis gi uttelling på eksamen.
  6. Plasmaproteiner
    Blodet og blodets bestanddeler er en klassiker på eksamen. I år tror vi at det kommer til å bli spurt om plasmaproteiner, så se litt ekstra på dette!
  7. Øyet og synet
    Kunnskap om sansene testes hvert år. Her variere det hvilket sanseorgan man spør om. Øyet er det lenge siden har vært spurt om og vi tror derfor øyet blir valgt i år.
  8. Urinproduksjon
    Nyrefysiologi er midt i kjernepensum og blir testet hvert år. Urinproduksjon er sentralt i nyrefysiologien, og vi føler oss ganske sikre på at det kommer spørsmål om dette.
    Enten som en større forklar- eller gjøre rede for-oppgave, eller som flervalgsoppgaver.
  9. Insulinets virkningsmekanisme
    Det vil alltid komme spørsmål om hormonsystemet. Insulin er kanskje det viktigste horonet å kunne virkningsmekanismen til, så lær deg hvordan insulin virker på cellene i kroppen!
  10. Navn på nervecelle
    Anatomispørsmål fra nervesystemet må du forvente å få. I år tror vi det blir spurt om nervecellens anatomi. Husk å se på oppbygningen og funksjonen til myelin også!
  11. Fordøyelsesenzymer
    Fordøyelsessystemet fortjener også sin plass på nasjonal eksamen. I år tror vi at det blir spurt om fordøyelse, mer spesifikt de tre fordøyelsesenzymene. Les deg opp på amylase, protease og lipase!
  12. Negativ feedback
    Negativ feedback er en viktig reguleringsmekanisme for hormoner. Skal man teste om studenten forstår hvordan hormoner reguleres i kroppen, så er spørsmål om negativ feedback måten å gjøre det på. Lær deg negativ feedback og et av hormonene som reguleres via negativ feedback.
  13. Organeller i cellen
    Basalkunnskap som cellebiologi blir ofte spurt om for å teste bredden hos studenten.
    I år tror vi cellens oppbygning kommer på eksamen, så ta deg en solo og les om cytosol, ribosomer og alle de andre delene av cellefabrikken.
  14. Luftveienes anatomi
    Å kunne luftveienes anatomi er smart, det vil stort sett alltid komme et eller flere spørsmål om dette. Det kan enten være å sette navn på en tegning, beskrive luftens reise igjennom luftveiene eller hvordan oppbygningen til deler av luftveiene er, for eksempel bronkier eller bronkioler.
  15. Vevstyper
    Vi tror det blir plass til et spørsmål om vevstyper i år. Her er det mange mulig spørsmål, alt fra å nevne de fem vevstypene til mer detaljerte spørsmål om hvilke typer kontraktilt vev vi har og funksjonene til støttevev.
  16. Nyrenes anatomi
    Med anatomien til nyrene er vi tilbake til kjernepensum. Vi blir overrasket om det ikke blir spurt om nyrenes anatomi. Ta deg tid til å se på nyrens og nefronets anatomi.
  17. Reflekser
    Fra nervesystemet er det ofte en stor oppgave hvor man kan skåre godt med poeng. I år tror vi denne oppgaven vil gå på reflekser og refleksbuen. Nå er det lurt å lære seg de fem elementene i refleksbuen!
  18. Synapser
    I tillegg til reflekser tror vi at det blir spurt om synapser i år. Det er en fin måte å teste forståelse av nervesystemet. Her kan det både komme anatomisk figur som man skal sette navn på, og beskrivelse av hvordan et elektrisk signal overføres til en ny celle.
  19. Kvinnens anatomi
    Det er stor variasjon i spørsmålene til reproduksjon. I år tror vi at det blir spørsmål om kvinnelig anatomi, nærmere bestemt den indre anatomien.
  20. ADH
    Til slutt ,som rosinen i pølsa, har vi ADH. ADH har en viktig rolle i flere forskjellige prosesser. ADH blander seg derfor inn i mange av de vanlige spørsmålene vi ser på eksamen, for eksempel væskebalanse og konsentrering av urin. Sikter du på en god karakter er det lurt å ha kontroll på ADH!

    Masse lykke til på eksamen! Sees i januar når du skal lære sykdomslære🤗

    RELATERT:

Kan pulsklokka beregne risiko for død?

Ukens podkastepisode handler om HRR (Heart Recovery Rate), eller på norsk hjertefrekvensgjenopprettelse. Er dette en skjult skatt i treningsfysiologien som også kan brukes i klinikk? Eller er dette bare nok en opphauset greie uten praktisk relevans? 

Erik og Nils Christian gjennomgår denne spennende studien og diskuterer både styrker og usikkerhet knyttet til en slik måling.

For å få maksimalt utbytte av ukens episode anbefales det å starte med forrige ukes episode hvor vi snakker om autonom regulering av hjertefrekvens (inkludert grevlinger og ereksjon). Du kan også lære i dybden om det autonome nervesystemet og autonom funksjon i våre videoforelesninger på MedEasy.no. Du kan også se oversikt over alle våre videoforelesninger her.

Hva er en «god» hjertefrekvensgjenopprettelse?

HRR (Heart Recovery Rate) defineres som hvor mye hjertefrekvensen faller i løpet av 1 minutt etter maks anstrengelse, under aktiv hvile. Noen studier bruker også 2 minutter.


For omtrent hver niende slag per minutt forbedring i hjertefrekvensopprettelse, vil du se omtrent en to ganger reduksjon i risikoen for død. Kilde: Cole et.al, NEJM, 1999.

Hvordan ble HRR målt i studien?
Studien som ble publisert i The New England Journal of Medicine i 1999 brukte noe som kalles en Bruce-protokoll (en av måtene som brukes til å belaste folk for en kardiovaskulær stresstest). De samlet 2400 pasienter som ble utredet for hjertesykdom, og kjørte dem gjennom en Bruce-protokoll, noe som betyr at de lot dem løpe til de fikk symptomer (kortpustethet, EKG-endringer eller brystsmerter, osv.) Deretter ble de samme menneskene fulgt i seks år for å se hvordan det gikk med dem. Gjennomsnittsalderen for disse menneskene var 57 år. Stresstesten ble etterfulgt av aktiv restitusjon, som innebar å gå veldig sakte  (ca 2,5 km/t) med en liten stigning på 2,5 %.

Det de målte var:
1) Hva var testpersonenens hjertefrekvens på det høyeste nivået? 
2) Hva var den ett minutt senere etter en aktiv restitusjon?

Hva fant studien, og kan dette brukes i praksis?

I følge studien som vi gjennomgår i podkasten er unormal HRR (altså at man forblir høy i puls lengre enn normalt) definert som et fall på mindre enn 12 slag per minutt. Alt som var over 25 til 30 slag per minutt i opprettelse ble betraktet som utmerket.

I episoden kan du høre Erik og Nils Christian argumentere for og imot den praktiske anvendelsen av disse observasjonene, og de snakker også en del om svakheter med observasjonsstudier som er viktige å ta hensyn til før man anvender resultater som dette i klinikk. Erik og Nils Christian har litt ulike syn på hva HHR faktisk måler og hvorfor man observerer en så tydelig sammenheng mellom HRR og dødelighet.

Konklusjon

Våre to leger blir ikke helt enige, men slår fast at HRR (hjertefrekvensgjenopprettelse) er sterkt assosiert med dødelighet i dette studiet, og man gjør samme funn i tilsvarende observasjonsstudier. Sannsynligvis er HRR en brukbar indikator for autonom funksjon, og målingen har definitivt en mulig anvendelse i toppidrett. HRR kan forbedres betydelig med jevnlig trening, og kan kanskje motivere noen pasienter og mosjonister på samme måte som forbedring i VO2-maks og hvilepuls. Direkte anvendelse i klinikk er litt vanskeligere å se for seg ettersom målgruppen i praksis ofte er vanskelig å stressteste til makspuls uten at det medfører risiko, og en slik undersøkelse vil være ressurskrevende å gjennomføre som standard undersøkelse.

Relatert:
Dekker MedEasy ditt pensum?
Hvorfor MedEasy til dine ansatte?

Lær mer om radiografene som utforsker kroppens indre!

I denne podkastepisoden skal du få hilse på en av de fantastiske fagfolkene som hjelper oss med å se inn i kroppen. Vi har besøk av fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund (NRF) i forbindelse med at deres medlemmer nå får 20 % rabatt på MedEasy.no!

I dagens moderne medisin spiller bildediagnostikk en stadig viktigere rolle. Radiografer og andre fagpersoner innenfor bildediagnostikk har ikke bare muligheten til å ta bedre og mer detaljerte bilder, men de spiller også en viktig rolle i diagnostisering og intervensjonsbehandling.

Radiografer utfører bildediagnostiske undersøkelser, som for eksempel røntgenundersøkelser, for å få detaljerte fremstillinger av kroppen. Dette gjøres ofte på sykehus eller private røntgensentre. I tillegg brukes samme teknologi til å behandle visse tilstander, som for eksempel ved gjennomlysning for å assistere i operasjoner eller bruk av røntgenstråling for å behandle kreft. Radiografer som spesialiserer seg i stråleterapi kalles stråleterapeuter og jobber på kreftavdelinger eller stråleterapiavdelinger.

Norsk Radiografforbund (NRF) er en fagforening med høy organisasjonsgrad i Norge, med nesten 4000 medlemmer. De jobber for å sikre gode arbeidsvilkår, konkurransedyktig lønn og turnusordninger for radiografer. Som en del av Unio, en hovedorganisasjon for flere profesjoner innen helsesektoren, samarbeider de også med andre fagforeninger for å ivareta medlemmenes interesser.

Det er viktig å skille mellom radiografer og radiologer. Radiografer utfører bildediagnostikken, mens radiologer er spesialutdannede leger som tolker og rapporterer bildene. De jobber nært sammen og samarbeider om pasientbehandlingen, og det er som oftest radiografen som tar bildene, og radiologen som analyserer og tolker dem.

Radiografyrket har gjennomgått en betydelig utvikling over tid. Fra den tiden da film og mørkeromsarbeid var vanlig, har digitaliseringen revolusjonert faget. I dag kan radiografen og radiologen til og med jobbe i forskjellige byer! Det er et veldig spennende yrke med ekstremt mange ulike karriereveier videre!

Ahus leder an på oppgavedeling!

Etter Helsepersonellkommisjonens tydelige anbefaling om å tenke nytt om oppgavefordelingen i helsevesenet, er mange avdelinger i landet i gang med ulike prøveprosjekter hvor oppgaver omfordeles. Infeksjonsavdelingen ved Ahus med seksjonsleder Charlotte Johnsen og enhetsleder Henriette Gruehaugen i spissen har i vår gjort mange spennende erfaringer som de deler til inspirasjon for alle andre i denne podkastepisoden.

Charlotte Johnsen, seksjonsleder for infeksjonsavdelingen
Henriette Gruehaugen, enhetsleder for infeksjonsavdelingen
Håvard Kvinge, seksjonsleder for pasientportører 

Charlotte Johnsen beskrives som en utålmodig type, og har vært en spesielt viktig pådriver for oppgavedelingsprosjektet. Hun kontaktet Håvard Kvinge som er seksjonsleder for pasientportører ved AHUS, og sammen med resten av ledelsen og de ansatte på hver sin avdeling fikk de virkelig fart på sakene.

– Vi merket i løpet av 2022 økende rekrutteringsvansker, og spesielt blant sykepleiere. I vinter ble det satt ned en arbeidsgruppe i medisinsk divisjon på Ahus som skulle se på ulike avlastende tiltak som kunne kunne stimulere til rekruttering og avlaste avdelingene som strever. Vi kom opp med en lang rekke oppgaver som vi mente andre enn sykepleiere kunne gjøre. Pasientportørene ved Ahus opplevdes spesielt fremoverlente og positive og ønsket å bidra, forklarer Johnsen.

Bilde av Hanne Rikstad Iversen 
(medisinsk rådgiver)
Margaret Helen Kristiansen 
(fagrådgiver og fagutvikler)

Hvis et rom skal klargjøres, er det opptil fire personer inne på dette rommet i dag. Vi ønsker å gjøre endringer som sikrer at dette ikke binder opp både helsefagarbeider, sykepleier, leder og renholdspersonell.

Charlotte Johnsen, seksjonsleder for infeksjonsavdelingen Ahus

Lang liste med konkrete oppgaver

På listen til Infeksjonsavdelingen stod alt fra avfallshåndtering, fylle på tøytraller, sjekke medisinsk-teknisk utstyr, scanne og legge på plass medisiner og servering. Et punkt som har vært spesielt krevende for ansatte ved Ahus de siste 15 år er knyttet til blodprøvetaking, som nå løses av portører som får praktisk kursing og deretter mestrer nye arbeidsoppgaver.

– Det viktigste er kanskje summen av alle oppgavene, og det som veier tyngst er at sykepleierene våre bruker mye tid på andre oppgaver enn de de er utdannet til. At portører tar mer helhetlig ansvar i pasienttransporter (som reduserer ventetid) . Her var det i grunnen en kombinasjon av mange ting som til slutt har vist seg å være veldig avlastende for sykepleierene, utdyper Johnsen.

Mindre frustrasjon

En litt uventet effekt av oppgavedeling er at en del unødvendig frustrasjon forsvinner hos både sykepleiere og portører. Håvard Kvinge er seksjonsleder for pasientportører og forklarer at portørene ofte blir stående å vente på at sykepleiere skal gjøre oppgaver inne på smitterom som enkelt kunne vært løst av portører innenfor deres eksisterende kompetanse. Det kan for eksempel dreie seg om praktiske ferdigheter knyttet til leiring, mobilisering og forflytting. Istedenfor å stå og vente kan portøren frigjøre en sykepleier.

– Portørfaget er relativt ferskt som fagbrev, og vi ser for oss at portørene kan brukes på veldig mange områder i fremtiden med tanke på oppgavedeling. Vi er litt som poteten i sykehuset. Faget vårt bygger på helsefagarbeiderfaget, og det tror vi mange ikke har fått med seg, utdyper Kvinge.

Teoretisk og praktisk kunnskapsheving

I en uformell spørreundersøkelse som MedEasy utførte blant helsepersonell, føler kun 2 % seg klar for nye oppgaver med nytt ansvar uten at det følger med både teoretisk og praktisk kunnskapsheving for å kunne bære ansvaret. Viktigheten av kompetanse fremheves også i et notat fra NSF og ansvars- og oppgavedeling i et sykepleierperspektiv.

– I vår undervisning legger vi til rette for at både portører og helsefagarbeidere får styrket sin observasjonskompetanse sammen med de nye oppgavene. Allerede i dag står jo helsefagarbeidere ganske alene mange steder uten tilstrekkelig støtte fra verken lege eller sykepleier, forteller Nils Christian Tvedt Karlsen som er fagansvarlig lege i MedEasy.

Digital internopplæring blir en viktig del av løsningen

Skal vi lykkes med oppgavedeling må kompetanse løftes både bredt og raskt. Det finnes verken tid eller ressurser til å møte det store kunnskapsbehovet som følger med oppgavedeling innenfor rammene av tradisjonell internopplæring.

MedEasy har undervisning av høy faglig og pedagogisk kvalitet som hjelper både helsefagarbeidere og portører med kompetanse og trygghet når det gjelder å kunne oppdage og varsle om tegn til alvorlig sykdom på de viktigste og vanligste akuttmedisinske tilstandene. I praksis betyr det å kunne gjøre gode vitale målinger og også kunne tolke disse, og rapportere videre.

– Vi tror det blir avgjørende for samarbeid og gjensidig tillit at fremtidens helsefagarbeidere stiller med en litt mer lignende, og kanskje i litt større grad noe mer overlappende, naturvitenskaplig kompetanse sammenlignet med leger og sykepleiere, avslutter Karlsen

Trenger du hjelp til digital internopplæring i forbindelse med oppgavedeling?
Sjekk ut ut hva vi tilbyr og ta kontakt!

Relatert:

Ambulanselandslaget gir alt for Norge

I ukens podkast fikk vi besøk av paramedisiner og redningsmann Marcus Ravneberg og daglig leder og grunnlegger av EMS Norway Thomas Renngård like før ambulanse-VM braker løs i Tsjekkia!

Nasjonalt ambulansemesterskap ble arrangert første gang i 2016 i regi av EMS Norway og ble senest avholdt i august 2022. Under dette mesterskapet utpekes vinnerne som «ambulanselandslag» og får muligheten til å representere Norge i internasjonale konkurranser. Akkurat nå er det VM i Tsjekkia (24.-28.mai).

I denne ukens podkast intervjuer vi Marcus Ravneberg og Thomas Renngård som begge befinner seg i Tsjekkia og gjør siste forberedelser før konkurransene går i gang.

Ved å følge EMS Norway på Instagram eller Snapchat kan du få liveoppdateringer og reaksjoner fra ambulanselandslaget denne helga, hvor Marcus Ravneberg, Eirik Sjøholt Morsund og Emma Betten representerer Norge i denne prestisjetunge konkurransen.

Bilde av Hanne Rikstad Iversen 
(medisinsk rådgiver)
Margaret Helen Kristiansen 
(fagrådgiver og fagutvikler)

Hør Marcus’ beste tips og råd til de som ønsker å legge seg i hardtrening før neste nasjonale ambulansemesterskap går av stabelen i 2024. Vi får også høre hvorfor daglig leder startet EMS Norway, og hva de jobber med mellom mesterskapene. Vi i MedEasy synes det er spesielt interessant å følge deres arbeid med tanke på jobben de gjør for utarbeidelse av nasjonale behandlingsstandarder.

Marcus forklarer og utdyper mange av de viktigste egenskapene og ferdighetene som kjennetegner de beste lagene som konkurrerer i avansert førstehjelp. Både godt innøvde ryggmargsreflekser, kjennskap til prosedyrer, fart og ikke minst teknisk presisjon er viktige ingredienser for å hevde seg, men Marcus avslører også at både han og resten av laget også vektlegger teoretisk dybdekunnskap for å prestere helt i toppen.

– I sånne konkurransesettinger så er jo praktiske ferdigheter veldig viktig. Men det er også like viktig å ha teori i bunn. Når det kommer til å holde seg løpende oppdatert på medisinske tema, så er MedEasy best, sier redningsmann og paramedisiner Marcus Ravneberg.

Relatert:

Treffer du fagblinken ofte nok hos dine ansatte?
Hvordan frigjøre tid til fagutvikling i en hektisk hverdag?
Finnmarksykehuset inngår avtale med MedEasy
Sørlandet sykehus inngår avtale med MedEasy og sparer 1 million årlig

Foto: EMS Norway

Sørlandet sykehus inngår avtale med MedEasy

Samtidig beregnes det en kostnadsbesparelse på omtrent 1 million kroner årlig.

Hør hvorfor Sørlandet sykehus valgte MedEasy
I forbindelse med at Sørlandet sykehus har signert ny bedriftsavtale med MedEasy fra 2023, fikk vi besøk i vår podkast av fagutvikler Inger Lene Grostøl og medisinsk rådgiver Per Kristian Hyldmo som forteller hvordan de jobber med fagutvikling, kvalitet og kontinuerlig internopplæring av alt fra nye lærlinger til rutinerte faste ansatte. De utdyper og begrunner også hvorfor de valgte å samarbeide med MedEasy på den teoretiske delen av internopplæringen. Vi håper og tror at samtalen vår kan inspirere fagansvarlige andre steder til å tenke nytt og digitalt når det gjelder internopplæring.

Bilde av Hanne Rikstad Iversen 
(medisinsk rådgiver)
Margaret Helen Kristiansen 
(fagrådgiver og fagutvikler)

Det er flere verdifulle elementer som gjorde at Sørlandet sykehus endte opp med en avtale med MedEasy, men hovedargumentet var at plattformen og innholdet i MedEasy dekker kompetansekrav for både nye lærlinger og fast ansatte som skal holde livsviktig kunnskap og ferdigheter ved like. SSHF stiller svært høye krav til det faglige innholdet som videreformidles til deres ansatte. Et ufravikelig krav er at det faglige må være oppdatert etter internasjonal standard, samtidig som det pedagogisk skal være lett tilgjengelig. MedEasy sin didaktiske utforming ble vurdert som svært god.

– God pedagogisk fremstilling av et fag, er superviktig. Det å lese prosedyrer er fint, men det å få en morsom og god didaktisk innføring i ting, det var viktig for oss, forklarer Per Kristian Hyldmo som er medisinsk rådgiver ved Prehospital klinikk.

Sparer 1 million i året uten å kompromisse på kvalitet
Det er verdt å merke seg at SSHF i følge egne beregninger sparer nesten én million kroner i året på denne metoden, samtidig som de frigjør mer tid hos sine fagutviklere til individualisert og målrettet oppfølging av sine ansatte. Besparelsene er i hovedsak knyttet til nedtak av fysiske fagdager og fristillingen av 40 timeverk med lønn pr person pr år som kan utnyttes i drift. Ambulansetjenestene i SSHF drifter tilsammen 21 stasjoner i Agder, inkludert to i Telemark, og omfatter litt i overkant av 330 ansatte.

I forbindelse med anskaffelsen ble det gjort estimater på kost-nytte i saksfremlegget som kan være relevante for andre fagansvarlige med ansvar for kvalitet og fagutvikling.

– Det var komplisert å sette opp et godt regnestykke på det, men det vi gjorde var å ta hensyn til bare de kursdagene vi tenkte vi kunne ta ned til en viss grad, og i tillegg så vi på antall timeverk som ble spart. Da kom vi ut på en snau million innspart, som vi kan brukes på andre ting. Det er som sagt et vanskelig regnestykke, men jeg mener at vi får mer kvalitet uten å bruke mer penger. 

Månedens tema gjeninnføres digitalt
Fagutviklerene ved SSHF gjeninnfører den gode gamle «månedens tema», men den nye digitale varianten har vesentlige nyvinninger med seg. Nå skjer innlæring og oppdatering av kunnskap digitalt med MedEasy før man diskuterer kunnskapen med sine kollegaer og anvender det man har lært lokalt. Dermed kan de ansatte oppdatere seg faglig på sine egne premisser, samtidig som det frigjøres verdifull tid til individuell oppfølging fra de fagansvarlige. Rolige perioder på vakt kan nå utnyttes til såkalt «nerdekino» hvor de ansatte (med eller uten popkorn) ser videoer sammen og diskuterer tema som foreleses underveis. Velkjente utfordringer knyttet til fravær fra undervisning i operative vaktturnuser minimeres også med denne måten å jobbe på.

Inger Lene Grostøl er fagutvikler med lang erfaring fra akuttmedisin og har hovedansvar for den faglige og administrative organiseringen av bedriftstilgangen til MedEasy. I april er det livreddende vitalia og gjennomgang av hovedtyper sjokk som står på kursplanen til de ansatte.

– Jeg får ofte snapper av folk som sitter og ser på MedEasy. Vi er heldig som har dyktige og nysgjerrige ansatte som hele tiden vil lære mer. Vi håper de opplever at de kan omdanne det nye de nå skal lære til praksis, og at de kan ha gode faglige diskusjoner. Jo mer kunnskap man tilegner seg, dess tryggere blir man. Vi har veldig mange flinke folk der ute, så noe av vår jobb som fagutviklere er å holde den faglige entusiasmen deres oppe.

Utvikle selv vs. bruke MedEasy?
De fleste fagutviklere og fagansvarlige drømmer om ubegrensede ressurser til å lage godt faglig og pedagogisk innhold selv, men realiteten de fleste steder er at tiden som settes av til dette er svært begrenset. Til tross for at prehospital klinikk ved SSHF har svært dyktige og pedagogiske fagutviklere som gjerne skulle fordypet seg enda mer i fag, så velger de nå å benytte ekstern undervisning på den teoretiske delen av internopplæringen. De støtter seg dermed på et eksternt fagteam i MedEasy bestående av blant annet ti erfarne fagpersoner som jobber fulltid med fagutvikling, pedagogikk, tegning og animasjon.

Inger Lene Grostøl har lang erfaring med å lage intern e-læring, og vet hvor mye tid og ressurser som går med til dette hvis man skal klare å utvikle og oppdatere i hele bredden av faget.

– Vi begynte å lage egne e-læringskurs, men det er veldig ressurskrevende. Det tar mye tid, og det tar også mye tid å passe på at innholdet man produserer holdes oppdatert. Vi ser at det kan være bedre å heller bruke vår tid på å gi våre ansatte gode og lokalt tilpassede caser som de løser etter at de har forberedt seg og sett på MedEasy og prosedyrer. Gjennom casene får vi frem gode refleksjoner, så tror vi at det er bedre læring enn at en står og foreleser hele tida. Man får jo ikke med seg alt det som er positivt med MedEasy, de kan se det flere ganger. Det er viktig for oss, for det er ikke alltid du får med deg essensen.

Per Kristian Hyldmo har lang erfaring både innen veiledning, undervisning og er studieprogramleder for master i Prehospital Critical Care ved UiS, og nikker bekreftene.

– Det første er at det tar vanvittig mye tid å lage gode didaktiske opplegg. Og hvorfor skal vi gjøre det, når andre leverer det samme faginnholdet på et mye høyere didaktisk nivå enn vi noen gang kan få til innenfor våre rammer? Og så kan det hende at det er ting vi er nødt til å legge til, som er spesielt for ambulansetjenesten, men greia er jo at vi kan stå på andres skuldre. Det gjelder i alt det vi holder på med. Prøv å finne noe som andre har lagd, som vi kan bruke, i stedet for at vi skal bruke masse tid på å spikke noe hjemme.

Økt aktivitet og fornøyde ansatte som ser flere videoer enn de blir pålagt
Ved tradisjonell stedlig internopplæring kjenner de fleste seg igjen i at man maksimalt rekker å oppdatere seg på et par tema i løpet av et kalenderår, og man må da alltid prioritere kritisk kjernekompetanse (blink til venstre nedenfor). Med digital internopplæring kan fagutviklerene ved SSHF nå mangedoble denne ambisjonen samtidig som de kan tillate seg å repetere relevant kompetanse utenfor kritisk akuttmedisin (blink til høyre nedenfor).

Og det beste av alt – de ansatte omfavner det nye opplegget og skårer videoene 97/100 i snitt. Det er ikke nødvendigvis noen selvfølge at e-læring pålagt av arbeidsgiver skaper entusiasme hos de ansatte. Det kan også se ut til at det er en slitasje når det gjelder tradisjonell e-læring. I følge de ansatte ved SSHF oppfattes ikke MedEasy slik.

Faglig entusiasme
En av de tingene som engasjerer Per Kristian Hyldmo aller mest er å bygge en kultur med faglig entusiasme og gode faglige diskusjoner. Ikke bare kan det styrke pasientsikkerhet, det vil også trolig bidra til økt rekruttering og kan bidra til mindre frafall fra yrket.

– Hvis du er nysgjerrig og får lyst til å gå på jobb fordi det er moro og opplever at det er et sted hvor du har gode faglige diskusjoner så har vi fått til noe viktig. Støtter du dette med en trygg og tilgjengelig læringsarena, så gir vi antagelig bedre behandling samtidig som man selv også har det bedre på jobb. Trivsel er smittsomt, og hvis en ansatt har det bedre på jobb, så får kanskje de andre rundt det også litt bedre på jobb. Faglig entusiasme er en veldig viktig ingrediens når man bygger gode team.

Relatert:
Treffer du fagblinken ofte nok hos dine ansatte?
Hvordan frigjøre tid til fagutvikling i en hektisk hverdag?
Finnmarksykehuset inngår avtale med MedEasy
Lær mer om «flippa undervisning»

Traumesideleie

I denne podkastepisoden har vi besøk av overlege Per Kristian Hyldmo som tok sin doktorgrad på traumesideleie. Frem til 2005 var det vanlig å la bevisstløse pasienter med skader ligge på ryggen, i frykt for at det kunne føre til alvorlige nakkeskader å vende dem over på siden. Hyldmo og hans kollegaer ved Sørlandet Sykehus mente de hadde en bedre løsning for transport av denne sårbare pasientgruppen.

– Det hjelper lite å unngå å bli lam dersom du dør fordi du ikke får puste , forklarer Hyldmo i ukens podkastepisode

Hør hvordan Hyldmo gikk fra en god idé som han mente kunne bedre prognosen for sine skadde pasienter til en prosedyre som nå er kvalitetssikret og klar til å tas i bruk over hele verden. Historien inkluderer alt fra litteratursøk om snorking til forskning på avansert biomekanisk analyse av kirurgisk påførte ustabile nakkefrakturer på lik i USA.

Per Kristian Hyldmo er overlege i anestesi og jobber i dag som medisinsk rådgiver ved prehospital klinikk, Sørlandet sykehus HF. I tillegg er han førsteamanuensis i prehospital Critical care ved UiS. Han har lang erfaring både fra luftambulanse, akuttmottak og anestesi i tillegg til stort engasjement for undervisning , opplæring og pedagogikk.

Doktorgraden på traumesideleie var finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Se prosedyren her på deres sider. Resultatene viste at det er bedre å ligge på siden for å ha frie luftveier, og at traumesideleie sannsynligvis ikke er farlig for pasienter med nakkebrudd hvis det gjøres skånsomt.

I podkastepisoden får du også Hyldmos aller beste tips til unge kollegaer som enten er nye i jobben eller som vurderer å jobbe med prehospital akuttmedisin.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Relatert:

Treffer du blink faglig ofte nok for dine ansatte?
Finnmarksykehuset inngår avtale med MedEasy
Hør hvorfor Sørlandet Sykehus valgte MedEasy

Hvordan lykkes på konteeksamen i anatomi og fysiologi?

En person som pusler et uferdig bilde av menneskekroppen

Tallene fra NOKUT viser at hver fjerde student ikke bestod nasjonal eksamen.
Var du en av dem som ikke rakk å bli helt ferdig med «anatomi og fysiologi-puslespillet» i desember? Det er ingen grunn til å deppe eller tenke at du ikke er god nok! Nasjonal eksamen definerer ikke hvor smart du er eller ditt menneskeverd. Det er tvert imot bare en liten hump på veien mot å bli så flink sykepleier som forventes av deg der ute i praksis.

I denne episoden deler Erik og Nils Christian sine topp 15 tematiske tips før konten 2023!

De fleste som stryker kan peke på klare årsaker til det ikke gikk som planlagt. For noen har livet bydd på motstand som krevde at både oppmerksomhet og tankekraft måtte brukes til andre ting enn kunnskap om menneskekroppen i fjor høst. Andre har kanskje tvert imot hatt et så gøy og sosialt første møte med studiehverdagen at de glemte å studere? Det er ingen skam, og kanskje tvert imot et høstsemester man kommer til å huske tilbake på med et stort smil den dagen man er 99 år og dement. For veldig mange er det bare uvant og krevende å finne gode studievaner i ny by, nytt miljø og som førstegangsstudent på universitet eller høyskole. Forklaringene er mange hvis man skal være selvkritisk, men det er mye lurere å se fremover! Uansett hva som var årsak til at du ikke kom i mål på første forsøk, så håper vi at dette blogginnlegget kan gi deg inspirasjon og tro på at du kan nå målet likevel!

Kamilla deler sin ærlige og inspirerende historie

Nils Christian fikk nylig besøk av sykepleierstudent Kamilla Isaksen som på en forbilledlig måte delte sine erfaringer med å stryke på nasjonal eksamen to ganger før hun gjorde tidenes comeback på tredje forsøk! Du kan lytte til episoden her. Kamilla er nå mange erfaringer rikere og har kommet styrket og smilende ut av en krevende periode med motgang i anatomi og fysiologi. Hun har erfart at motivasjon faktisk oppstår som en konsekvens av å prøve flere ganger. Det viktigste Kamilla deler i denne episoden er forståelse, trøst og støtte, samtidig som hun er veldig tydelig på hva som skal til for å lykkes.

Kamillas topp 5 kontetips:

  1. Riktig innstilling og tilstrekkelig arbeidsinnsats – trykk play ofte!
  2. Ikke mist motet, for det er mye lettere å få oversikt når man prøver for andre gang.
  3. Lag en studieplan med konkrete og oppnåelige mål for å komme gjennom pensum.
  4. Bruk anatomi- og fysiologiboka («kompendiet») aktivt samtidig som du ser videoer på medeasy.no.
  5. Bruk kollokviegruppe og hent støtte hos dine gode hjelpere ❤️

Relatert: Les Nils Christians beste kontetips fra 2022

Hvis man sammenligner å bli god i anatomi og fysiologi med å pusle et bilde av menneskekroppen, så er det mye enklere å fortsette pusleprosessen i januar enn det var å starte for første gang i august. Så snart du begynner å få oversikt over flere kapitler, vil tempo og mestring øke i rakettfart!

Og forresten❤️